tirsdag 20. desember 2011

Kritisk til islam?

Per Willy Amundsen kalte innlegget sitt i Aftenposten "Hvorfor jeg er kritisk til islam". Er det så grunnar for å vera kritisk til islam? Før eg svarar på spørsmålet, er det nokre enkle grunnleggjande fakta som må vere på plass.

For det første må ein skilja mellom islam og muslimar. Muslimar er like forskjellige som alle andre og praktisererer religionen sin på ulike måtar. Det er ikkje så rart at mange muslimar opplever det urettferdig når islam blir nemnt i same andedrag som terrorisme og kvinnenundertrykking. Istaden for å skjera alle over ein kam, må me læra oss å differensiera.

Når Amundsen i sitt innlegg omtalar islam, brukar han omgrep som fundamentalisme og snikislamisering. Det siste omgrepet er det heilt ubrukeleg og meiningslaust, og det er med på å byggja opp fiendebilete, som er noko heilt anna enn religionskritikk. Det speler på at muslimar seiler under falskt flagg og eigentleg er ute etter at islam skal få gjennomsyra det norske samfunnet.

Omgrepet fundamentalisme er heller ikkje noko godt omgrep fordi det blir brukt i mange samanhengar. I dag er det vanlegere å bruke islamisme (som igjen kan vera mykje forskjellig), men det har kanskje ikkje dei same negative konnotasjonane som Amundsen er ute etter. Skal ein bruka eit meir presist ord om dei ytterleggåande muslimane, er kanskje salafijihadisme det mest dekkande. Denne type ytterleggåande islamisme ser me få teikn til i Noreg.

Ein får inntrykk av at Per Willy Amundsen er ute etter å beskytta det norske samfunnet mot islam. Islam blir sett på som noko øydeleggjande og noko som bryt med  rasjonell tenking. Det ser ut til at Amundsen er villig til å sjå bort frå både ytringsfridom og pluralisme som ideal berre ein kan halda islam på avstand. Toleranseidealet er altså ikkje så farleg når det kjem til islam. Ideala frå opplysningstida, som Amundsen hyllar, er berre viktige når dei kan verna oss mot islam.

Det skal vera alle sin rett å argumentera og misjonera for det ein trur på om det er politikk eller religion det gjeld. Ytringsfridomen må ha vide grenser, og det må vera eit ideal å unngå å skapa fiendebilete av dei som tenkjer og trur annleis enn ein sjølv gjer.

Når prinsippa om differensiering og omsynet til viktige menneskerettar er på plass, skal ein ikkje vika unna for religionskritikk, anten det er ein filosofisk kritikk eller ein kritikk av religiøs praksis. Negative utslag som undertrykking, einsretting, tvang og vald må koma fram i lyset. Ein må til dømes ha rett til å stilla spørsmål med kva  muslimar legg i underkasting under Allah og påpeika at det tradisjonelle islamske synet på skilsmisse og arv fører til diskriminering av kvinner. Så skal me sjølvsagt ta avstand frå salafijihadismen som bryt med dei fleste grunnleggjande menneskerettar, men me skal ikkje skulde alle muslimar for direkte eller indirekte å støtta denne ytterleggåande retninga.

I klasserommet er det ofte tema som bruk av hijab, undertrykking av kvinner og terrorisme som kjem fram i diskusjonar.  Det er viktig at desse temaa blir tekne opp. Ein måte å gjera det på er å invitera ein eller fleire muslimar til klassen og la elevane få diskutere med personar som har eit innanfråperspektiv på religionen. Det kan vera nyttig for elevar å sjå at muslimar ser ulikt på ein del spørsmål.  Dei bør òg få sjå at måten Per Willy Amundsen driv islamkritikk på, er med på å byggja opp unødvendige fiendebilete og at kunnskap er viktig for å vurdera religion.



lørdag 17. desember 2011

Fordummande religions- og islamkritikk

Framstegspartiets stortingsrepresentant Per Willy Amundsen hadde 16/12 ein kronikk i Aftenposten med overskrifta "Hvorfor jeg er kritisk til islam". Innlegget hans er fullt av generaliseringar og feilaktige påstandar både om vitskap, kristendom og islam.  Amundsen prøver å visa at islam ikkje kan samaeinast med dei verdiane dei vestlege samfunna byggjer på, men mislukkast totalt fordi faktagrunnlaget hans ikkje stemmer.

Amundsen startar med ei lovprising av vitskapen og slår til med følgjande utsegn: "Jeg er sikker på at vitenskapens vei er den eneste riktige". Vitskapen stiller han så opp som motsetning til religionen. I Vesten var mellomalderen ifølgje Amundsen prega av kristenfundamentalisme som fungerte som et hinder for fornuft og vitskap.  Dette er ikkje berre ei grov forenkling, men direkte feil. Det er i mellomalderen me finn grunnlaget for moderne vitskap. Realiteten er at kyrkja i det store og heile var positive til vitskapen. Bjørn Are Davidsen (forfattar av boka Da jorden ble flat - mytene som ikke ville dø) som har teke eit oppgjer med mange av mytane om mellomalderen, skriv følgjenade i eit innlegg på Verdidebatt:
Var noe demonstrert naturfilosofisk - enten av middelalderens egne lærde, hos de gamle grekere eller mer moderne arabere - tolket Kirken Bibelen i lys av dette, så lenge det ikke begrenset Guds allmakt. Dette åpnet for at man i stedet for å definere virkeligheten rent filosofisk, også ble tilskyndet til å gå ut og se etter. Skulle vi finne hvilke lover Gud hadde lagt inn i naturen, måtte vi reise oss fra lenestolen 
Vidare nemner Amundsen Galileo Galilei som representant for den nye vitskapen som blei knebla av kyrkja. Oftast blir det framstilt som at kyrkja var motstandar av det nye heliosentriske verdsbiletet og at Galileis tankar om at jorda ikkje lenger var i sentrum av universet, var i strid med Bibelen.  Dette stemmer ikkje. Det var ikkje dei nye tankane som gjorde at Galilei blei sett i husarrest, men at han hadde omtalt paven på ein respektlaus måte. Difor blir det utan historisk grunnlag å framstilla Galieli som martyr for vitskapen og forfulgt av kristenfundamentalistar.

Amundsen opererer òg med ei nærmast total motsetning mellom vitskap og religion. Målet er å visa at islam i dag har same rolle som den såkalla kristenfundamentalismen hadde tidlegare. Han hevdar at det meste av den muslimske verda er på same nivå som den vestlege verda var på i mellomalderen.  Samanlikninga er totalt meiningslaus. Ho føreset at religionen i mellomalderen hindra fornuft og framskritt, noko som eg ovanfor har vist ikkje stemmer. I tillegg har samanlikninga som premiss at islam ikkje kan foreinast med fornuft og vitskap. Amundsen ser sjølvsagt heilt bort i frå at muslimske vitskapsmenn tidleg gjorde store gjennombrot innan matematikk, kjemi og medisin.

Per Willy Amundsen hevdar at islam er årsaka til at mange muslimske land ligg bak den vestlege verda i utvikling. For det første generaliserer Amundsen ved å plassera alle muslimske land på same utviklingsnivå. For det andre ser han galant vekk frå at faktorar som kolonialisering, korrupsjon og despotiske leiarar kan vera ein del av årsaka til problem i mange av dei muslimske landa.

Islam er ifølgje Amundsen ein fare for samfunnet vårt. Han seier at ei altfor stor innvandring er ein fare for samfunnsmodellen vår. Det er typisk å gjera innvandring og integrering til eit spørsmål om islam og oversjå at svært mange som kjem til landet vårt, ikkje er muslimar. Vidare er det typisk å omtala islam som ein storleik der dei fleste er fundamentalistar og dersom dei ikkje er det, er dei i alle fall ute etter å snikislamisera samfunnet vårt for å bruka Siv Jensens og Amundsens eige ord. Amundsen meiner det er greit at muslimar praktiserer religionen sin privat, men dei må for all del halda religionen for seg sjølv og ikkje ta han med seg ut i det offentlege rommet. Her ser altså Amundsen totalt vekk frå verdiar som ytringsfridom og pluralisme, verdiar som han sjølv hyllar i innlegget sitt.

"Kanskje historieløsheten er mer utbredt enn vi er villig til å innrømme?" spør Amundsen. Amundsens innlegg er eit bevis på korleis det går når ein argumenterer ut i frå grove overforenklingar og direkte feil oppfatning av historia. Den historieløysa Amundsen er så redd for, er diverre grunnlag for hans eigen argumentasjon.


tirsdag 1. november 2011

Google-buddhisme

For nokre dagar sidan gav den danske religionssosiologen og generalsekretær i Det danske Bibelselskapet, Morten Højsgård ut boka Den tredje Reformation med undertittelen "Fra statskristendom til google-buddhisme". I boka hevdar Højsgård at danskene står overfor den største omveltinga i religiøse verdiar på 500 år. Den første reformasjonen kom med Harald Blåtand omkring år 1000, den andre med Christian III på 1500-talet, og nå er det iferd med å skje ein ny religiøs reformasjon i det danske samfunnet.

Kva er så det Højsgård kallar google-buddhisme? Det er ein type religiøsitet der ein plukkar litt her og der og då særleg frå buddhismen. Det er en form for individuell religiøsitet som ikkje er prega av dogme, men av spørsmålet om kva som gjev ein sjølv lykke og meining. Det er ein søken etter det guddommelege i mennesket og vegen går gjennom yoga, meditasjon og kurs i sjølvutvikling. Tru på karma og reinkarnasjon kan òg vera ein del av denne religiøsiteten. Dersom ein ikkje tolkar dei kristne dogma bokstaveleg, men billedleg, kan google-buddhismen òg kombinerast med kristendom.

Højsgård viser til undersøkingar som fortel at 69 prosent av danskane hevdar at det er heilt i orden å plukka det beste frå ulike religionar og så setja saman si eiga tru. Det er eit typisk trekk ved moderne religiøsitet at einskildmennesket ikkje vil la seg styra av autoritetar som prestar og biskopar, men vera herre i eige hus på den måten at ein sjølv vil velja kva ein vil tru på. Når han får spørsmål om kva som er hovudinnhaldet i det danskar trur på idag, så svarar han politimester Bastians Kardemommelov ispedd austleg mystikk.

Højsgård er kritisk til fokuset på sjølvutvikling innan den nye religiøsiteten. Han meiner den kan gje grobotn for egoisme og mundre fokus på kva som er best for medmenneska. Trua på at guddommen finst inni oss og ikkje er noko ytre som grip inn i liva våra, verkar i same retning. 

Den individualistisk prega religionen fører igjen til pluralisme. Det tyder at det blir vanskeleg å koma fram til noko felles. Dermed kan grunnen under folkekyrkja stå i fare for å smuldra opp.  

Det er ingen tvil om at me ser nokre av dei same tendensane i Noreg som i Danmark. Det blir ikkje mindre religiøsitet blant folk, men religiøsiteten endrar karakter. Det går i retning av meir individualistisk prega religiøsitet, gjerne prega av New Age og austleg mystikk, men ofte ein svært tolerant form for religisøitet som ikkje treng ha ein front mot kristendommen, iallfall ikkje ein form for kristendom som ikkje er dogmatisk. Me ser typiske postmoderne trekk som at ein kan shoppe litt her og litt der og så røre samemn sin egen grøt.

Kjelder

lørdag 29. oktober 2011

Skepsis mot muslimer

Denne veka kom undersøkinga som viser at ein av fire nordmenn meiner at islam er ein trussel mot norsk kultur. Like mange meiner at det er for mange muslimar i landet.

For to år sidan gav den svenske journalisten Andreas Malm ut boka Hatet mot muslimer det han set søkelyset på den aukande islamofobien i Europa. Han hadde òg eit innlegg i Dagbladet like etter 22.juli der han analyserte ein del av dei islamofobe tankane til Anders Behring Breivik.

I Hatet mot mulimar er Malm innom tankane til den amerikanske sosiologen Samuel Huntington som er kjent for teorien om samanstøytet mellom sivilisasjonane (The Clash of Civilization). Denne teorien er etter mitt skjøn relevant for å forstå den skepsisen mange nordmenn har mot muslimar. Huntington hentar bilete frå geologien og samanliknar det han kallar sivilisasjonar med kontinetalplater, og når desse støyter saman blir det uro. Vesten er særleg utsett for trusselen frå islam fordi talet på muslimar aukar så sterkt: "Muslimerna utgör et omedelbart problem i Europa. De har ställt til en demografisk invasion og hotar kontinenten med islamisering. Räddningen ligg i att reducera den muslimska närvaroen - om bara Europa är berett at betala priset - genem att hindra innvandring och ytterligare begränsa existerande innvandrargrupper" (sitert etter A.Malms Hatet mot muslimer s.133).

Huntingtons synspunkt byggjer på fleire faktorar. Eitt av dei er at han ser sivilisasjonane som kontrastar. Han seier at det finst grunnleggjande motsetnader mellom den vestlege og den islamske kulturen og seier til dømes at ein innan den vestlege kulturen konsekvent har motsett seg spreiing av kjernevåpen, har arbeidd for demokrati og menneskerettar. Islam derimot gjev grobotn for spreiing av atomvåpen og terrorisme. Feilen med Huntingtons teori er både at han har eit stereotypt bilete av kva ein sivilisasjon er og at han ser ut til å ha ei essensialistisk oppfatning av islam. 

Kva er det så som kan hindra at tankane til huntington og konspirasjonsteoriar vinn fram? Den norske undersøkinga viser at skepsisen mot muslimar er langt mindre i område der det bur mange muslimar enn i område der det bur få. Kontakt med muslimar byggjer ned fordommar og mistillit. Det trur eg er det viktigaste. Som religionslærar håpar eg sjølvsagt at auka kunnskap òg skal føra til færre fordommar. Om det er tilfelle er vanskelg å måla. Professor i religionshistorie, Knut S. Vikør, hadde eit tankevekkjande innlegg om dette like etter 22.juli-tragedien. 

Andreas Malms bok bør lesast av mange. Han viser både kva som er grobotnen for islamofobi, og han tek for seg korleis debatten i Europa har blitt prega av konspirasjonsteoriar og frykt for at islam skal bli dominerande. 

lørdag 24. september 2011

Feilinformsjon om muslimske elevar

Nedanfor er lesarinnlegget eg hadde på trykk i Vårt Land 24/9-2011

Tor Dag Kjosavik har i VL 19/9 eit innlegg med tittelen ”Vi må ikkje bli blinde”som svar til Hans Aage Gravaas. I innlegget skriv Kjosavik dette om muslimar i skulen: ”Hvis det kommer muslimer inn i en norsk skoleklasse må svinekjøtt fjernes fra skolekjøkkenet. Gymnastikk og felles bading for gutter og jenter blir umulig. Vil utviklingen gå mot delte klasser og separate skoler?”

Eg arbeider ved ein vidaregåande skule i Stavanger og skreiv i 2008 ei masteroppgåve om muslimske elevar i vidaregåande skule i Rogaland og Akershus, og det eg fann ut etter å ha intervjua 20 muslimske elevar , var noko anna enn det biletet Kjosavik teiknar.

For det første skjer Kjosavik alle muslimske elevar over ein kam. Muslimske elevar er ei svært samansett gruppe. Blant dei eg intervjua var det alt frå sekulære muslimar som åt svinekjøt til religiøse som ønskte å ta trua på alvor.  Det som overraska meg var at dei religiøse òg utgjorde ei mangfaldig gruppe.  Eg trefte jenter som gjekk med hijab, overheldt bønene, men ikkje såg det som noko problem å ha gymnastikk og dela garderobe med andre jenter.  På den andre sida møtte eg gutar som ikke ville dusja saman med andre gutar, men som elles ikkje var spesielt religiøst aktive. Slik kunne eg halde fram med ulike døme. Men eg møtte ingen som uttrykte ønske om eigne klassar eller skular for muslimske elevar. 

Fleire av dei eg snakka med, meinte det var naturleg at det blei arrangert julegudstenester. For nokre var det unaturleg å vere til stades ved sike arrangement, men det var òg fleire som sa dei var med på slike samlingar sjølv om dei ikkje deltok aktivt. 

Det var ikkje ønske om å bli særbehandla som kjenneteikna dei muslimske elevane. Det dei opplevde som problematisk var å møte nokre lærarar og etnisk norske elevar med fordommar. Ei jente nemnde at ho av ein kroppsøvingslærar hadde blitt møtt med følgjande kommentar: ”Eg trudde ikkje muslimske jenter var så flinke i kroppsøving”.  Ei anna jente hadde blitt møtt med forundring då ho sa ho hadde planar om å bli tannlege. Andre igjen opplevde det som ubehageleg å stadig bli konfrontert med tema som terror og tvangsekteskap når islam blei omtalt eller diskutert i klasserommet.

Dette er sjølvsagt ikkje heile biletet av situasjonen for muslimske elevar i norsk skule, men poenget mitt er at den type generaliseringar og feilinformasjon som Kjosavik gjer seg skuldig i, er med på å teikne eit stereotypt og direkte feil bilete av muslimske elevar, og han er med på å gjere oss blinde for mangfaldet.


tirsdag 10. mai 2011

Viktig uttalelse fra Religionslæreforeningen.

For noen få dager siden kom Religionslærerforeningen med en uttalelse der de krever at Religion og etikk må bli obligatorisk fag for yrkesfagelever som tar påbyggingsåret. Uttalelsen kan du lese her.

mandag 9. mai 2011

Fleire gode nettsider

Eg har tidlegare skrive litt om aktuelle danske nettsider for religionsfaget.

Eg vil trekkja fram nokre norske nettstader som òg er
interessante for religionslærarar og andre interesserte

Her er oppdatert og god informasjon om situsjonen i dei arabiske landa.

2.Religionsnheiter på Verdibørsen på P2
Ein gong i månaden er Jan Opsal, Tarald Rasmussen
og Ingvild Gilhus gjester og tar for seg religiøse
nyheiter. Verdibørsen har i tillegg mange aktuelle
tema for religionsfaget

Her er mye interessant stoff om situasjonen ttil og meiningar blant muslimar i Noreg



lørdag 22. januar 2011

Hizb ut-Tahrir

Dei siste dagane har ein ny islamistisk organisasjon dukka opp i norske media. VG-Nett hadde 16/1 eit oppslag om at denne organisasjonen er iferd med å etablera seg i Noreg. Stortingsrepresentantane Hans Olav Syvertsen (Krf) og Per WillY Amundsen (Frp) var raskt ute og kravde forbod mot organisasjonen i Noreg. Statsekretær Terje M: Pedersen i Justisdepartementet avviste forbod på grunnlag av retten til ytringsfridom.

Kvifor er så denne organisasjonen så omstridt? Han er noko av det mest ytterleggåande ein kan finna av islamistiske organiasjonar. Målet er å gjenoppretta kalifatet. Dei har oppretta grupper i Storbritannia, Sental-Asia og Danmark, men er forbodne i Midtausten og Tyskland.

Oppheving av nasjonsgrenser eit mål. Difor kritiserer dei både ayatollah-regimet i Iran og kongedømmet i Saudi-Arabia, og dei har sterk front mot alle muslimar som går inn for demokrati, òg dei som står for tanken om at shura kan sameinast med demokrati. Den einaste loven som eksisterer er Allahs lov slik han kjem til uttrykk i Koranen og sunnaen.

Dei står for svært konservative synspunkt i andre saker òg. Dei vil ha døddsstraff for apostasi (fråfall) og blasfemi. Så lang eg har sett står dei for det tradisjonelle islamske stadpunkt som gjev visse priveligium til jøder og kristne (dhimmi). Elles seier dei at rollen til kvinna er å veramor og ha ansvar for heimen.

Det mest kontroversielle i det siste er at leiarar i Hitz ut-Tahrir skal ha oppfordra til drap på danske soldatar i Afghanistan slik det kom fram i ein reportasje i dagens utgåve av Kristelig Dagblad.

I eit innslag i Dagsnytt 18 21/1 uttalte Kari Vogt seg om organisasjonen. Ho understrekte at dei har skapt mykje irritasjon i moskéane og at norske muslimske leiarar har uttrykt sterk bekymring sjølv om dei ikkje har noko etablert miljø i Noreg.

Ein kan diskutera om forbod mot slike organisasjonar er rette vegen å gå. Dei får fort mykje publisitet på den måten. Kanskje er det best at dei får koma fram med synspunkta sine, og så får PST ta seg av det som måtte vera av farer i høve til terror.

tirsdag 18. januar 2011

Ressurssider for religionsfaget

Den danske avisa Kristelig Dagblad har svært gode både nyhets- og ressurssider som kan brukes i forhold til religionsfaget. Går du inn på religion.dk, finner du svært mye informasjon om verdensreligionene og på temasidene, er mange spørsmål i forhold til livssyn og etikk tatt opp. Det meste av stoffet på sidene er like relevant for norske som for danske forhold. Nesten hver dag dukker det opp aktuelle saker i forhold til religionsfaget. Det er bare tida vi har til rådighet i faget som setter begrensninger.

Kristelig Dagblad sine nettsider er gode ressurssider både for lærere og elever. Her er mye å hente i forhold til oppgaver underveis i året og muntlig eksamen. At sidene er på dansk, er ikke noe hinder. Det er heller en fordel siden nordiske språk inngår i norskfaget

En annen aktuell nettside er Film og tro, også denne dansk. Her kommer anmeldelser av alle filmer som har en tilknytning til religion og livssyn. Det er lett å søke på sidene etter nyheter og filmanmeldelser. Her skulle det ligge til rette for samarbeid mellom religions- og norskfaget.

Dersom man legger Kristelig Dagblad til i Google Leser, vil man hele tida få oppdateringer om aktuelle saker fra avisa. Sidene til Film og tro kan man holde seg oppdatert om via Facebook.