Før jul kjem spørsmålet om kva haldning muslimar i landet vårt har til den kristen juleferinga gjerne opp i media. Er det ikkje muslimar som først og fremst er motstandarar av julegudstenester i skulen og som er negative til markering av jul på ulike måtar?
For det første er det viktig å halda fram at det finst ulike haldningar blant muslimar til markering av jul i skulen. Muslimar er ikkje ei einsarta gruppe der alle tenkjer likt. Nedanfor trekkjer eg fram noko av det eg har funne i media den siste tida.
Basim Ghozlan er leiar av nettstaden islam.no og medlem i den største moskéen i Oslo, Central
Jama´aat-e Ahl-e Sunnat. Han blei denne veka på programmet Migrapolis på NRK P2 spurt om kva han meinte om skulegudstenester. Han svarte at det det ikkje var naturleg for muslimske elevar å delta ved å framseia bøner og trusvedkjenning, men at det ikkje var noko problem at muslimske elevear var til stades som tilskodarar i ei gudteneste. Han samanlikna dette med kristne eller andre som kunne vere til stades under fredagsbøna i moskeen for å observera. Dette meinte han berre var positivt fordi det er med på å skapa forståing mellom ulike religiøse grupper. På nettsidene til islam.no har han skrive ein artikkel om muslimar og julefeiring.
På nettsidene til avisa Vårt Land seier den norske muslimen Yousef Bartho Assidiq som konverterte til islam i 2009 at han sjølv går i kyrkja i jula. Han seier at det einaste han ikkje er med på, er å framseia trusvedkjenninga: "Slik jeg ser det,er 95 prosent av julefeiringen ikke religiøs i det hele tatt, men ren kultur. Så lenge man ikke tar del i den religiøse biten, ikke spiser svinekjøtt og ikke drikker alkohol, synes jeg ikke det er problematisk å delta".
I eit anna oppslag i Vårt Land går det fram at svært få muslimske soldatar i Forsvaret ber om fritak frå å delta på gudstenester. I Danmark har Kristelig Dagblad funne ut at stadig fleire muslimar markerer jul på same måte som dei som ikkje er religiøse. Muslimar ønskjer at borna deira skal få ta del i sider ved den vestlege julefeiringa. Ei anna tilpassing er at muslimske foreldre har ein ramadhankalendar for ungane istaden for adventskalendar.
Det er altså ikkje slik at dei fleste muslimar er motstandarar av alt som har med julefeiring å gjera. Det treng heller ikkje vera problem for muslimske elevar å delta på julegudstenester i skulen, men sjølvsagt er det viktig at dei som ikkje ønkjer å vera med, får eit godt alternativt opplegg saman med andre elevar som heller ikkje deltek.
fredag 20. desember 2013
tirsdag 17. desember 2013
Pave Frans - årets navn i Time Magazine
Pave Frans har nettopp blitt kåret til årets navn i Time Magazine, blant annet i konkurranse med Edward Snowdon. På under ett år har den nye paven kommet med signaler som regnes som så viktige at det amerikanske ukemagasinet mener han fortjener å bli årets navn. Begrunnelsen er interessant og et viktig supplement til undervisning om den katolske kirka i videregående skole.
Allerede ved innsettelsen ble det klart at den nye paven ønsket en fornyelse av den katolske kirke. Han tok navn etter Frans av Asissi som forlot rikmannsfamilien sin for å ta seg av de fattige og også er kjent som fredsskaper ved å være den første katolske lederen som reiste til Egypt for å få slutt på korstogene. Den nye paven har på flere måter vist at han mener alvor med å prioritere verdens fattige. Han kjører ikke Mercedes som forgjengerne, men en liten Ford Focus, han bærer ikke symboler av gull, han fortsetter å bo i en enkel leilighet der han bodde før han ble pave og han går ikke med røde sko som den forrige paven.
Pave Frans har videre sammenliknet kirka med et feltsykehus. Kirka skal ta seg av de skadeskutte, de som opplever livet vanskelig på ulike måter. Han har selv vist sin medlidenhet med dem som lider ved å kysse en mann med et deformert ansikt. Han har også vasket føttene til en muslimsk kvinne for å vise at nestekjærligheten strekker seg videre enn til kirkens egne. Han har også uttrykt en større velvilje overfor skilte og homofile enn forgjengerne. På spørsmål om sin holdning til homofile svarte han: "If a homosexual person is of good will and is in search of God, I am no one to judge".
Time Magazine framhever at pave Frans har endret fokus og tone når han uttaler seg om ulike saker. Istedenfor kun å fokusere på dogmer, har den nye paven valgt å fokusere på det pastorale, på medlidenhet og nestekjærlighet. Det betyr ikke at paven har endret noen dogmer, men har valgt å legge vekt på andre sider ved kirkas virksomhet. Dette mener journalistene i Time Magazine særlig kan få betydning i områder der kvinner og homofile er undertrykt. Her vil de nye signalene kunne endre menneskers liv.
Interessant er det også at paven har uttalt seg om både økonomi og om hvordan fattige blir omtalt. Han har imøtegått tanken om at de fattige vil nyte godt av at de rikes rikdom øker. Dette er en tanke som har stått sterkt blant konservative økonomer og som stadig har gått igjen som en del av begrunnelsen for å gi skattelette til de rike. Hans kritikk av måten fattige blir neglisjert på er besk: "Hvordan kan det ha seg at det ikke er en nyhet at en eldre hjemløs person fryser i hjel, mens at aksjemarkedet faller et par poeng er det?" Igjen er det pavens medmenneskelige engasjement som kommer til uttrykk.
Nancy Gibbs artikel i Time Magazine avslutter artikkelen sin med tittelen "The Choice" med følgende setning: "For pulling the papacy out of the palace and into the streets, for committing the world´s largest church to confronting its deepest needs and for balancing judgement with mercy, Pope Francis is TIME´s 2013 Person of the Year".
De fleste elever som tar religionsfaget i videregående skole velger å fokusere på den katolske kirke som en av to konfesjoner. Da kan det som kommer fram i siste utgave av Time Magazine være stoff som er med på å gi en god forståelse av hvordan den katolske kirke gjennom den nye paven viser hvordan kristen tro bør praktiseres. Det finnes mye stoff om den nye paven på både norske og engelske nettsider, og elevene kan gjerne utfordres til å arbeide med måten den nye paven framstår på. Da vil elevene kunne få en forståelse av at det er mer enn dogmer som preger katolsk kristendom og at måten troen formuleres og praktiseres på både er preget av tradisjon og endring.
Allerede ved innsettelsen ble det klart at den nye paven ønsket en fornyelse av den katolske kirke. Han tok navn etter Frans av Asissi som forlot rikmannsfamilien sin for å ta seg av de fattige og også er kjent som fredsskaper ved å være den første katolske lederen som reiste til Egypt for å få slutt på korstogene. Den nye paven har på flere måter vist at han mener alvor med å prioritere verdens fattige. Han kjører ikke Mercedes som forgjengerne, men en liten Ford Focus, han bærer ikke symboler av gull, han fortsetter å bo i en enkel leilighet der han bodde før han ble pave og han går ikke med røde sko som den forrige paven.
Pave Frans har videre sammenliknet kirka med et feltsykehus. Kirka skal ta seg av de skadeskutte, de som opplever livet vanskelig på ulike måter. Han har selv vist sin medlidenhet med dem som lider ved å kysse en mann med et deformert ansikt. Han har også vasket føttene til en muslimsk kvinne for å vise at nestekjærligheten strekker seg videre enn til kirkens egne. Han har også uttrykt en større velvilje overfor skilte og homofile enn forgjengerne. På spørsmål om sin holdning til homofile svarte han: "If a homosexual person is of good will and is in search of God, I am no one to judge".
Time Magazine framhever at pave Frans har endret fokus og tone når han uttaler seg om ulike saker. Istedenfor kun å fokusere på dogmer, har den nye paven valgt å fokusere på det pastorale, på medlidenhet og nestekjærlighet. Det betyr ikke at paven har endret noen dogmer, men har valgt å legge vekt på andre sider ved kirkas virksomhet. Dette mener journalistene i Time Magazine særlig kan få betydning i områder der kvinner og homofile er undertrykt. Her vil de nye signalene kunne endre menneskers liv.
Interessant er det også at paven har uttalt seg om både økonomi og om hvordan fattige blir omtalt. Han har imøtegått tanken om at de fattige vil nyte godt av at de rikes rikdom øker. Dette er en tanke som har stått sterkt blant konservative økonomer og som stadig har gått igjen som en del av begrunnelsen for å gi skattelette til de rike. Hans kritikk av måten fattige blir neglisjert på er besk: "Hvordan kan det ha seg at det ikke er en nyhet at en eldre hjemløs person fryser i hjel, mens at aksjemarkedet faller et par poeng er det?" Igjen er det pavens medmenneskelige engasjement som kommer til uttrykk.
Nancy Gibbs artikel i Time Magazine avslutter artikkelen sin med tittelen "The Choice" med følgende setning: "For pulling the papacy out of the palace and into the streets, for committing the world´s largest church to confronting its deepest needs and for balancing judgement with mercy, Pope Francis is TIME´s 2013 Person of the Year".
De fleste elever som tar religionsfaget i videregående skole velger å fokusere på den katolske kirke som en av to konfesjoner. Da kan det som kommer fram i siste utgave av Time Magazine være stoff som er med på å gi en god forståelse av hvordan den katolske kirke gjennom den nye paven viser hvordan kristen tro bør praktiseres. Det finnes mye stoff om den nye paven på både norske og engelske nettsider, og elevene kan gjerne utfordres til å arbeide med måten den nye paven framstår på. Da vil elevene kunne få en forståelse av at det er mer enn dogmer som preger katolsk kristendom og at måten troen formuleres og praktiseres på både er preget av tradisjon og endring.
Abonner på:
Innlegg (Atom)