Religionsfaget viktigere enn noensinne

I dagens Aftenposten argumenterer førsteamanuensis ved BI, Espen Andersen, for at religionsfaget bør forsvinne fra skolen. Istedet skal et utvidet historiefag og samfunnsfagene ta opp i seg en del av innholdet i dagens religionsfag. Det vil ifølge Andersen føre til en mer vitenskapelig tilnærming til religion og etikk.

Andersen setter spørsmålet om religion i skolen på spissen ved følgende utsagn: "I alle andre fag studerer vi fakta, i religionsfaget skal vi forholde oss til ulike former for eventyr, uten at vi kan kritisere dem".  Andersen  bruker her "eventyr" i betydningen fantasifortellinger. Slik nedvurderer han religionenes trosinnhold til noe det ikke er verdt å beskjeftige seg med. Det som er interessant for Andresen er religionenes innflytelse i historien og hva etikken kan bidra med i samfunnet. Dette er selvsagt interessant, men det vil være umulig å forstå religionenes innflytelse løsrevet fra trosinnholdet. Ordbruken her viser også en nedlatende holdning til noe som betyr mye for mange mennesker. Skal man prøve å forstå andre menenskers religiøse tro eller livssyn, kan man ikke starte med å kalle det de tror på for eventyr. 

Det ser ikke ut til at Andersen har særlig innsikt i hva religionsfaget inneholder. Religionskritikk er et viktig mål i læreplanen i religion og etikk i videregående skole. Elevene skal kunne "gjøre rede for og vurdere ulike former for religionskritikk". Kritisk vurdering av religioner og livssyn er altså et uttalt mål i religionsfaget. Det blir videre tatt opp en rekke spørsål om religionenes plass og rolle i samfunnet. Religionssosiologien har fått en større plass i religionsfaget etter Kunnskapsløftet. Elevene skal også kunne "reflektere over det pluralistiske samfunnet som etisk utfordring".

Det virker som at Andresen bygger på en tanke om at religionene blir mindre viktige i samfunnet. Det var lenge en utbredt tanke at bare menneskene ble mer opplyste, ville religionen forsvinne. Så har det motsatte skjedd. Sekularisering er et viktig trekk ved samfunnsutviklinga i vår del av verden, men samtidig ser vi en resakralisering ved at religionen dukker opp i nye former. Andersen viser igjen en svært nedlatende holdning til religiøs tro når han setter religiøs tro opp mot virkeligheten. Han sier dermed at virkeligheten er bare det som kan beskrives vitenskapelig. Det som har med tro å gjøre er dermed ikke virkelig og ikke verdt å bruke tid på i skolen.Å hevde at bare det som kan etterprøves med vitenskapelige metoder, er virkelig, er også en trosoppfatning.

Religionsfaget er i dag viktigere enn noensinne. Hvis vi skal forstå hverandre, er kunnskap viktig. Det er også viktig å kritisk kunne drøfte og vurdere både innholdet i religionene og måten religion praktiseres på. Religionsfaget burde styrkes heller enn å forsvinne i andre fag. Selvsagt er det viktig å forstå religionene i forhold til historie og samfunnsfag, men ikke på bekostning av det å sette seg inn i trosinnholdet i religionene. I dag er det dessverre slik at religion har svært liten plass både på påbyggingsåret og i yrkesfagene. Det er svært merkelig at det skal gå an å få studiekompetanse uten religion og etikk.