Film om Det muslimske brorskap

I kveld viser TV2 Walid-al-Kubaisis (manusforfattar) dokumentarfilm Frihet,likhet og Det muslimske brorskap. Filmen er allereie omtala av mellom andre religionsforskar Olav Elgvin i Dagbaldet og Espen Utaker i laurdagens papirutgåve av Vårt land. På Verdibørsen på P2 28/11 er det eit intervju med al-Kubaisi og "Sånn er livet" i morgon tek opp filmen med utgangspunkt i spørsmålet om det skjer ei islamisering av Europa. Sjølv har eg ikkje sett filmen ennå, men eg tenkjer at dette er ein film det kanskje går an å bruka i religionsundervisninga. Eg må sjølvsagt sjå han før eg bestemmer meg, men at temaet er aktuelt, finst det ingen tvil om.

Læreplanen seier at ein skal ta for seg ulike retningar innan islam. I tillegg til den tradisjonelle delinga i sunna og shia er det naturleg å sjå på både islamisme og moderate/modernistiske retningar. I Kubaisis film dreier det seg først og fremst om det muslimske brorskap men òg om kva syn sekulære muslimar har på Det muslimske brorskap.

Det er etter mitt skjøn sentralt å få fram at det finst ulike syn på kva innverknad islamisme har i dagens Europa. Dette er komplisert, men det er viktig at elevane forstår at islamisme er eit mangfaldig fenomen og at det finst ulike syn på kva mål og kva innverknad islamistiske retningar har i Europa. Det er sjølvsagt interessant å sjå på kva bilete filmen teiknar av Det muslimske brorskap, men like interessant kan det vera å diskutera kva filmen seier om sekulære muslimar og få fram at Kubaisi gir si tolking av islamismen i Europa. Ein kan òg diskutera om filmen er med på å stø opp under islamofobi. Kanskje kan ein ved hjelp av filmen få elevane til å vera litt kritiske i møte med all den informasjonen som kjem om islam i dag.

Er norskfaget for omfattande?

Nyleg kom rapporten i samband med evalueringa av norskeksamen i vår. I rapporten påpeiker Skrivesenteret at læreplanen er for omfattande og kompleks. Det er eg einig i.

Eg underviser mellom anna på påbyggingskurset og opplever kvart år at det er umogeleg å dekkja alle måla i læreplanen tilfredsstillande. Mange mål er svært omfattande og ein veit sjeldan når ein har arbeidd grundig nok med dei. Det gjer at faget til tider, både av lærarar og elevar, blir opplevd som å gjennomføra eit maratonløp utan at treningsgrunnlaget er i orden.

Kor omfattande og i tillegg utydeleg delar av læreplanen er, viser berre desse to eksempla:

1."Elevene skal kunne forklare hvordan litteratur og kunstuttrykk i og utenfor Norge har

påvirket hverandre de siste århundrene."

2."Elevane skal kunne drøfte fellesskap og mangfald, kulturmøter og kulturkonflikter med

utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangre."

Det er mykje positivt med den nye læreplanen, men han er for omfattande. Eg har ikkje svaret på kor det bør kuttast, men måla bør bli tydelegare slik at me veit meir presist kva omfanget bør vera. Dette handlar ikkje om nivåsenking, men om å få ein tydelegare og meir realistisk læreplan. Sjølvsagt må det vera valfridom og ulike vegar til måla, men viss måla blir opplevd som uoppnåelege, fører det til at motivasjonen hos elevane forsvinn. For læraren er det frustrerande å ikkje heilt vita når klssen har arbeidd nok med måla og om ein finn tid til å koma innom alle. Difor bør det koma justeringar i læreplanen.

"Da jorden ble flat"

Eg har nettopp lese delar av boka "Da jorden ble flat" av Bjørn Are Davidsen. Dette er ei bok som burde interessera mange, både lærarar og elevar. Boka tek eit oppgjer med ei rekkje myter, særleg om kor mørk middelalderen var. Davidsen tek eit oppgjer med myter som at kyrkja hevda at jorda var flat, at kyrkja i middelalderen hindra rasjonell tenking og utvikling av vitskapen og at striden om Galileo Galileis oppdagingar var ein strid mellom tru og vitskap.

Davidsen prøver ikkje å leggja skjul på mange feilgrep frå kyrkja si side, men han viser at biletet av ei kyrkje som meinte at Bibelen var i strid med nye vitskaplege sanningar, ikkje stemmer. Han får ved sitat både av m.a. Augustin, Abelard, Thomas av Aquinas og Luther fram at tru på fornuften slett ikkje var noko nytt som kom med opplysingstida. Han hevdar med styrke òg at førestillinga om at alle teologar i middelalderen meinte at Bibelen skal tolkast bokstaveleg, ikkje er rett.

I norskfaget er det moderne prosjekt eit sentralt omgrep. I undervisninga kan det vera ein fare for at ein legg for stor vekt på brotet mellom gamalt og nytt og at ein teiknar eit urettvist bilete av kyrkja som motstandar av det nye. Når ein brukar ord som framskritt og fornuft som sentrale kjenneteikn ved det læreplanen kallar det moderne prosjekt, må ein samstundes få fram at dette ikkje er omgrep som berre står i motsetning til tenkinga i middelalderen, men at vitskaplege framskritt gjorde trua på fornuften og framskrittet sterkare. Davidsens bok viser i tillegg til kor viktig det er med god kildekritikk.

Undervisning om islam

Det er ei stor utfordring å få fram mangfaldet i islam i

undervisninga.Det er likevel viktig å få det fram

og gje elevane hjelp til å forstå det. I media er det oftast det

oppsiktsvekkjande og dramatiske som dominerer, og difor

sit mange elevar med tankar som koplar islam og terrorisme,

islam og kvinneundertrykking, islam og hat for å nemna noko.

Poenget er ikkje å seia at desse koplingane

ikkje eksisterer, men at dei ikkje er heile biletet.

Olav Elgvin har ein blogg med fleire innlegg som kan vera

bakgrunnsstoff for læraren eller presenterast direkte for

elevane. Her vil eg kort trekkja fram tre innlegg der han tek

opp grunnleggjande spørsmål om korleis me kan forstå islam:

1.I innlegget "Islam eller muslimer" understreker Elgvin eit

ganske sjølvsagt poeng som likevel er viktig å få fram: Vi må

skilje mellom islam som religion og muslimar.

2.Elgvin forsøker å teikna eit kart over norske muslimar for å

få fram mangfaldet.Kartet fungerer som eit pedagogisk

verkemiddel for å få oversikt. Det er likevel viktig å presisera

at alle slike inndelingar berre er hjelpemiddel for å få oversikt.

3.Elgvin skriv òg eit innlegg om det å vera muslim i eit land der

muslimane er i majoritet og det å vera muslim som del av ein

minoritet. Ein kan ikkje overføra måten muslimar opptrer på i

muslimske land til kva dei står for når dei kjem i minoritet.

Han peiker til dømes på at mange muslimar i minoritet kjempar

formenneskerettane fordi dei opplever å vera diskriminerte

mens muslimar imajoritet ikkje er like opptekne av menneskerettane.

Dei tre innlegga eg har nemnt kan vera ein hjelp til å få fram kor

mangfaldig islamsom religion er og gjera oss meir medvitne om

at muslimar er like forskjellige som alle andre.

Nyreligiøsitet i klasserommet

Ingen skal kunne påstå at religionsfaget ikkje er aktuelt. Spørsmål som dreier seg om religion er framme i massemedia kvar einaste dag, og skal me forstå noko av det som skjer, treng med kunnskap. Denne kunnskapen skal religionsfaget vera med på å gje elevane. I læreplanen for religionsfaget er eitt av kompetansemåla å drøfte religiøs søking i vår tid. Kva passar då betre enn å ta utgangspunkt i eit dagsaktuelt tema?

Akkurat nå er det tema kring nyreligiøsitet som er svært aktuelle. Her i Stavanger-området er det ekstra blest om Märtha Louises engleskule sidan ho skal halde todagarsseminar på Sola. Eg har prøvd å samla nokre ressursar som kan vera aktuelle å bruka i undervisninga og som utgangspunkt for diskusjon i religionsklassar.

For det første har det kome ferske tal om kva haldning nordmenn har til nyreligiøsitet. Desse tala er samla og omtalt i boka Religion i dagens Norge, redigert av Pål Ketil Botvar og Ulla Schmidt. Artikkelen "Mot en alternativreligiøs revolusjon" av Pål Ketil Botvar og Jan-Olav Henriksen tek opp spørsmål omkring nyreligiøsitet i samfunnet vårt. Stiftelsen Kirkeforskning har lagt ut ein omtale av artikkelen på nettsidene sine.

Viss ein er på jakt etter ein kortfatta oversikt over nyreligiøsitet i historisk samanheng, kan eg anbefala Erik Thorstensen artikkel "Nyreligiøsitet og kvasireligion". Artikkelen gir ei oversikt over teosofi, spiritisme og dei nyreligiøse strømningane frå 1960-talet og fram til i dag.

Ein avisreportasje frå Stavanger Aftenblad måndag 6.september gir grei oversikt over nokre av synspunkta til Märthe Louise. Denne er eit greitt utgangspunkt for å diskutera i kva grad Märtha Louises tankar er religiøse og om ho bryt med kristendommen sidan ho sjølv presenterer seg som kristen og samstundes seier at verksemda i engleskulen ikkje har noko med religion å gjera.

Utdrag frå debattprogrammet Aktuelt måndag 13.september er òg aktuelt å bruka i klasserommet. Det ligg ute i Nett-TV (her). Her møter me eit medium, ein statsvitar, ein religionsforskar og ein teolog, og det er interessant å sjå korleis mediet argumenterer og kva innvendingar dei andre har mot noko av det Märtha Louise har uttala seg om, då særleg kontakt med døde.

Som om ikkje dette er aktuelt stoff nok, ligg óg programmet for Alternativmessa i Stavanger i slutten av september ute på nettet. I programmet ser ein kor mangfaldig det som går under nemninga nyreligiøsitet er.

Erfaringa mi så langt er at spørsmål om nyreligiøsitet skaper engasjement blant elevane. Utfordringa er å få oversikt over noko som er svært mangfaldig, men samstundes kan det opna for interessante diskusjonar i klasserommet.

Islamisme

Etter at jeg skrev forrige innlegg, kom jeg over et interessant innlegg om islamisme skrevet av Cecilie Schiøtt. I innlegget sier hun litt om hvordan islamismen oppstod og om hvor mangfoldig islamismen i dag er. Hun har selv bodd i Egypt og trekker fram eksempler derfra og gir interessante innblikk i forholdet mellom myndighetene og Det Muslimske Brorskap.

Det sanne islam

Hva er det sanne islam? I en omtale av en ny dansk bok (som jeg ikke har lest), Islams magt. Europas sanne virkelighed, hevder Hege Storhaug at det er islamismen (Storhaug gir ingen nyansert definisjon av islamisme, men bruker også begrepene politisk islam og radikal islam) som representerer det sanne islam og at det å ta et oppgjør med islamisme dermed er ensbetydende med å ta et oppgjør med islam. Hun sier riktignok at det finnes muslimer som praktiserer islam på en annen måte, men det er tydelig at hun mener disse ikke representerer det egentlige islam. Hun hevder videre at islamismen er i pakt med islam slik Muhammad praktiserte religionen og slik den er beskrevet i Koranen og hadith. At islamismen er mangfoldig, hopper Storhaug lett bukk over.

Det er ikke vanskelig å være enig med Storhaug i at det i islams navn har foregått og foregår mye som er strid med viktige verdier i samfunnet vårt. Likevel blir det grunnleggende galt å velge ut en bestemt tolkning av islam og med det som grunnlag ta et generelt oppgjør med islam. I tillegg virker det som hun ser på muslimer som fremstår som moderate som ulver i fåreklær. Hun nevner konkret Tariq Ramadan. Han står etter mitt skjønn langt fra ytterliggående islamister.

Vi må skille mellom ulike tolkninger av islam. Derfor blir det meningsløst å ta et generelt oppgjør med islam. Da en av våre fremste islameksperter, Kari Vogt, i 2000 gav ut boka Islam på norsk uttalte hun følgende til Aftenposten: "En muslim er ikke en muslim. Det er mange måter å være muslim på. Vi tror vi vet alt om "dem". Slik er det ikke. Jeg ønsker å vise det store mangfoldet". Ser vi for eksempel på hvordan ramadan praktiseres blant norske muslimer, vil vi også finne et mangfoldig bilde slik Inger Anne Olsen beskriver det i en kommentar i Aftenposten. Det er mangfoldet som er det karakteristiske. En enkel, men grei oversikt over ulike "grupper" muslimer fins i et blogginnlegg av religionsforsker Olav Elgvin,

Som religionslærer er det ikke min oppgave å peke på hvilken tolkning som er den sanneste. Det sanne islam eksisterer rett og slett ikke, kun tolkninger. Vi må derfor prøve å få et bilde av ulike tolkninger av islam. I læreplanen for videregående skole er religionskritikk et tema. Da skal vi selvsagt også trekke fram kritiske synspunkter i forhold til religion generelt og til ulike tolkninger av religionene. Men vi må ikke slik Hege Storhaug gjør det, framstille det som at en tolkning representerer det sanne islam. Det samme gjelder andre religioner og livssyn.

Islam og musikk

På dagbadet.no er det i dag eit oppslag om at den andelege leiaren i Iran vil forby undervisning i musikk. Spørsmålet om islam og musikk kjem opp med visse mellomrom, og i skulen møter me muslimske elevar som opplever at dei er usikre på kva dei skal tenkje og meine om musikk og musikkundervisning.

Det som er klart er at ayatollah Khamenei står for eit ekstremt syn på musikk òg blant islamske lærde.

Å synge utan bruk av musikkinstrument vil dei aller fleste tillate. I eit svar på spørsmål frå ein innsendar seier leiarane i den største moskéen i Oslo, World Islamic Mission, at Muhammad sjølv høyrde på sang av unge jenter. På nettsidene til Islamonline.net, den kanskje mest populære islamske nettstaden, finn me dei same synspunkta når det gjeld sang.

Når det gjeld instrumental musikk, er det meir ulike oppfatningar. Leiarane i World Islamic Mission åtvarar mot å høyra på musikk. Dei seier at det er eit fleirtal av lærde som hevdar dette synet, og bakgrunnen skal vera at Muhammad ikkje høyrde på musikk og var skeptisk til alt som kunne føra menneska bort frå Allah. Det alle islamske lærde ser ut til å vera einige om er at innhaldet i tekstane er viktig. Alt som fører til umoral og syndige tankar, er forbode. Det blir vist mellom anna til ein hadith frå Bukhari (den største hadith-samlinga) der Muhammad seier: "Det vil komme en gruppe fra mitt folk som tillater utroskap, alkohol og musikkinstrumenter". Basim Ghozlan, som har ansvaret for nettstaden islam. no avviser likevel at dette er eit generelt forbod mot musikk. Det same gjer dei som svarar på spørsmål på nettstaden islamonline.net. Leiarane i World Islamic Mission inntek eit mellomstandpunkt der dei seier at det å høre på musikk ikkje er blant dei verste syndene.

Då eg i samband med masteroppgåva mi for eit par år sidan intervjua unge norske muslimer, var det ikkje mange som opplevde musikk i skulen som problematisk. Ein hadde bedt seg friteken frå å vera med på ein konsert i skulesamanheng. Elles høyrde både dei som var aktive muslimar og andre på musikk. Ein framheva at han likte best arabisk musikk fordi vestleg populærmusikk ofte var umoralsk ifølgje han. Ein eg intervjua, hadde høyrt at musikk skulle vera forbode under ramadan og ein annan hadde høyrt at "ekte muslimar høyrer ikkje på musikk".

Det er altså ikkje eitt syn på musikk blant muslimar. I møte med muslimske ungdommar er det greitt å kjenna til at det er ulike synspunkt. Ein del unge muslimar kan oppleva ein konflikt mellom det som blir oppfatta som korrekt i deira muslimske heimemiljø og det dei møter blant vener i skulesamanheng.

Bruk av blogg

Jeg har dett skoleåret brukt blogg i tre klasser, norsk på påbygningsåret, norsk på vg 2 studiespesialiserende og religion på vg 3. Da jeg startet i høst hadde jeg ingen detaljert plan, men har gjennom året gitt ulike typer oppgaver. Jeg har hatt godt samarbeid med kolleger som har brukt bloggen, enten i de samme klassene jeg har brukt den i eller i parallellklasser. Nedenfor har jeg prøvd å samle litt om formålet med bruk av blogg, noen oppgaver jeg har gitt og noen tanker om videre bruk.

Formål/hvorfor bruke blogg

• øker digitale ferdigheter
• en virkelighetsnær sjanger som mange elever kjenner
• kan i seg selv virke motiverende å skrive noe som formidles på denne måten
• eleven kan gi bloggen sin en personlig utforming
• tekster kan samles på ett sted, en dokumentasjon
• stor mulighet for å presentere sammensatte tekster
• en sjanger som innbyr til å reflektere over egen læring, undervisning og tema som blir tatt opp
• et sted der elevene har mulighet til å skrive spontant
• mulighet for tverrfaglighet hvis bloggen brukes i flere fag
• lære om bruk av kilder, herunder også bruk av bilder, hvilke rettigheter som gjelder

Oppgaver i norsk på påbygg dette året:

• forventninger til skoleåret
• refleksjoner etter forfatterbesøk
• refleksjoner over hvordan elevene lærer best (læringsstrategier)
• refleksjoner etter arbeid med en gruppeoppgave
• valg av fordypningsoppgave i norsk, rapport underveis i arbeidet
• og refleksjonstekst etter gjennomføring
• hvilken aktualitet har Ibsens Et dukkehjem i dag?
• tekst om eksamen og russefeiring på dialekt for å trene på dialekttrekk og litt enkel
• refleksjon rundt russefeiring og eksamen

Oppgaver i religion

• er fotball religion?
• er religion "opium for folket"?
• refleksjoner etter besøk av en buddhist
• rapport fra ekskursjon til den katolske kirka i Stavanger
• er kjønnsroller medfødt eller tillært?
• refleksjoner over arbeidsmåter i faget

Noen refleksjoner etter å ha brukt blogg i nesten ett skoleår

Veien har blitt til mens vi (min gode kollega Astrid og jeg) har gått. Det er ikke noe sesam-sesam som automatisk gjør alle motivert for å skrive, men noen opplever det motiverende å bruke denne sjangeren. Vi mener at bloggsjangeren gjør at vi lettere kan oppfylle læreplanens mål om digitale ferdigheter (både som en av de fire ferdighetene og spesielt i norskfaget) og at bruk av blogg er en meningsfull måte å bruke pc-en på i klasserommet. Det er teknisk sett svært enkelt å opprette og bruke blogg. Ingen har hatt problemer med dette. Vi har presisert at det skal være en skoleblogg der eleven skriver tekster som er relatert til skolefag og læring. I tillegg fungerer bloggen som en fin dokumentasjon på året som har gått -

Plan for bruk av blogg videre:

• en mer strukturert plan ut fra ulike temaer i norsk- og religionsfaget
• mer fokus på tverrfaglighet
• gjøre det tydelig for elevene hvordan bloggen tenkes brukt i forhold til formell og uformell vurdering
• bruke bloggen mer til egenvurdering
• bloggen kan brukes mer til at elevene reflekterer over egne læringsstrategier i ulike fag
• bruke bloggen mer til å presentere sammensatte tekster

Diskusjonen om islam held fram

Det kjem stadig nye interessante innlegg og kommentarar til debatten om islam den siste tida. På nettsiden til Minerva har Olav Elgvin intervjua Sarah Selaihi, norsk muslim, om kvifor ho tok del i demonstrasjonen mot karikaturtekningane i Dagbladet. Intervjuet gir eit klart bilete av at mange muslimar tykkjer det er slitsamt med eit stadig negativt fokus på islam.

I dagens Stavanger Aftenblad har Svein Egil Omdal ein kommentar der han tek opp problemet med generalisering. Til og med sekulære muslimar blir stilt til ansvar for det ekstremistar har gjort.

Olav Elgvin har skrive ein kronikk i dagens Dagbladet. Han kjenner muslimske miljø i Oslo svært godt og skriv blant anna at det er svært få såkalla radikale muslimar i Noreg.

Ekstremisme som utfordring i religionsundervisninga

Dei siste dagane har det vore mykje fokus på ekstreme religiøse synspunkt knytt til Mohyldeen Mohammed. Han har mellom anna trua norske journalistar og forsvara steining av homofile. Slike utspel får svært mykje merksemd i media. Slik merksemd gjeld likevel ikkje berre islam. Den ytterleggåande kristen evangelisten Pat Roberson fekk til dømes svært mykje omtale for sine utsegner om jordskjelvet på Haiti.

Eg held meg i dette innlegget til utfordringane i møte med mangfaldet i islam. Spørsmålet er korleis me skal hjelpa elevane til å orientera seg. Læreplanen i religion og etikk seier at elevane skal lære om ulike retningar i islam, og det er her vi må starta. For det første må me snakka om kva som skjer når media fokuserer på dei ekstreme synspunkta. Som følge av stort fokus på det ekstreme kan det lett skje at muslimar generelt blir stilt til ansvar slike haldningar som har kome fram i det siste.

Eg trur det kan vera greitt å presentera elevane for ein typologi liknande den Clinton Bennett har brukt i boka si Muslims and modernity. Eg har blogga om dette temaet tidlegare, men vil her sjå på korleis Bennets typologi med nokre modifikasjonar kan brukast.

Dei mest radikale muslimane kallar Bennet "the radical revisionists". Desse er dei me kan plassera i gruppa islamistar. Dette er ei samansett gruppe, men M. Mohammads utsegn (utan at eg veit særleg mykje om han) vil kunne plasserast som typisk for dei mest ekstreme islamistane. I skulen skal me ikkje vera redde for å trekkja fram dei mest ekstreme synspunkta som dei radikale islamistane står for både når det gjeld religionen som overordna politikken og ekstreme synspunkt på korleis brot på det desse oppfattar som rett seksualmoral, skal straffast. Samstundes bør me få fram at dei mest ekstreme er svært marginale i Noreg.

Så ha vi dei "vanlige" religiøse muslimane som stort sett innordnar seg norsk lov. Denne gruppa kan igjen delast i undergrupper. Me har ein del som praktiserer islam på tradisjonelt vis og som til dømes har eit kvinnesyn som til dels liknar på det som var vanleg her i landet for ein del år sidan. Desse blir òg ofte omtala som konservative.

Ei anna gruppe er dei moderate muslimane som vil modernisera islam og ikkje meiner det treng vera noka motsetning mellom vestleg modernitet og islam. Sjølv om ein skal vera forsiktig med å plassera personar i ein kategori, kan ein del av det Anne Sofie Roald står for, plasserast her.

Vidare har vi ein del som praktiserer islam "så godt dei kan", men som ikkje har så mykje kunnskap om ulike sider ved religionen sin.

I samband med dei ekstreme utsegnene til M. Mohammad er det viktig å få fram at ulike hald som til dømes Det islamske Forbundet ved forstandar Basim Ghozlan, og Islamsk Råd Norge har tatt klart avstand frå det M.Mohammad har sagt.


Dei siste, som Bennett ikkje inkluderer, er dei sekulære muslimane. Dette er ei ganske stor gruppe.


Ei inndeling i islamistar, tradisjonelt religiøse/konservative, moderate/reformvenlege og sekulære kan vera ei hjelp til å forstå kor samansett dei muslimske miljøa er. Brukt med klare reservasjonar kan ein enkel typologi hjelpe til å gje oversikt og forståing, og ekstreme synspunkt får ein plass, men avgrensa.

Karikaturstriden held fram

Konflikt knytt til islam blei plutseleg svært aktuelt etter demonstrasjonen i Oslo fredag kveld (12/2). I tida som kjem, vil det heilt sikkert bli mykje debatt rundt det Mohyeldeen Mohammad uttalte: "Når vil norske myndigheter og deres medier forstå alvoret i dette her? Kanskje ikke før det er for sent. Kanskje ikke før vi får et 11.september på norske jord. Dette er ingen trussel, det er en advarsel"

Fokuset mitt her er korleis me i skulen kan takla diskusjonar som kjem opp i kjølvatnet av ei slik utsegn. Politikarar og andre kjem heilt sikkert til å gå ut med sterk kritikk av utsegna (noko som er på sin plass), men for elevar og folk flest vil det lett unna opplevast som det er islam som religion og muslimar generelt som blir utsett for sterk kritikk.

Me treng for det første å vita kva det var som skjedde under demonstrasjonen i Oslo. Olav Elgvin, som skriv ein blogg med tittelen Muslimprosjektet, har mykje og god informasjon om kva som rører seg blant muslimar i Oslo. Han skriv at dette om Mohyeldeen Mohammad: "Han som sa det er den eneste av arrangørene som virkelig har radikale sympatier De andre i arrangementskomiteen hadde sett talen på forhånd, og resolutt strøket ut den delen. Men han ble revet med og sa det likevel. det er ikke representativt for hva de andre arrangørene og deltagerne står for". Vidare i bloggen er det fleire som diskuterer det som skjedde med Elgvin, og her kjem fram interessant informasjon.

Me skal ikkje bagatellisera utsegner frå ytterleggåande muslimar, men eg er svært oppteken av at vi får fram balansert informasjon og at vi ikkje gjer den feilen at alle muslimar blir sett på som ei gruppe. Viss debatten blir unyansert, vil enkelte muslimar lett kunne oppfatta kritikken frå poltikarar som kritikk av muslimar og islam, og då kjem me inn i ein vond sirkel. I VG-Nett i dag er Usmana Rana, profilert muslim, ute og tek skarp avstand frå utsegna nemnt ovanfor: "Å bruke terrorisme for å skape frykt blant folk er meget uislamsk. Jeg mener denne advarselen er svært uheldig, og undertonen i den er etter mitt skjønn forkastelig. Det er ikke representativt for muslimer i Norge, sier Rana til VG Nett".

Diskusjonar vil heilt sikkert koma opp i skulen. Som lærarar må me vera førebudde på det, og det kan i enkelte fag og klassar vera naturleg at me sjølve tek opp saka.

Ei kort oppdatering lørdag ettermiddag (13/2): Ikkje uventa kom Siv Jensen med sterke ord om islamisering i dag. Eg blogga litt om det for snart eitt år sidan. Kari Vogt er intervjua av VG Nett her. Ho framhever generalisering som eit stort problem.

Her er óg ein kommentar av Lena Larsen.

Journalist i Vårt Land, Erling Rimehaug har skrive ein kommentar om dialog mellom kristne og muslimar, og kva rolle ein slik dialog kan spela for å skapa forståing.

Ytringsfridom eller mobbing

I religionsfaget og i andre fag er det naturleg å diskutera spørsmål knytte til konfliktar der religion er involvert. I høve til islam har det særleg vore aktuelt i samband med hijab-debatten og karikaturstriden. Det er viktig at slike konfliktar blir tatt opp i skulen, men måten det blir gjort på, er minst like viktig.

For det første utfordrar temaene både kunnskapane til lærarene og elevane, og for det andre er det ei pedagogisk utfordring å gje elevane ein god nok bakgrunn for å kunna diskutera temaene som kjem opp.

Me må vera merksame på at det i mange skuleklassar kanskje er ein eller to med muslimsk bakgrunn. Dersom ein diskusjon utviklar seg til å bli usakleg, er det sjølvsagt ekstra ille for dei som er i mindretal. Difor må det vera god styring av diskusjonar slik at dei blir saklege.

Det kan vera lurt å ta opp kor grensa går mellom ytringsfridom og mobbing. Det gjeld sjølvsagt ikkje berre tema knytte til islam, men kan like gjerne dreia seg om tema knytte til kristendom eller andre religionar. I religionsfaget kan ein òg diskutera grensa mellom religionskritikk og mobbing.

Eg har møtt elevar med muslimsk bakgrunn som seier at dei trekkjer seg tilbake når diskusjonar om islam kjem opp i klassane dei går i. Dei går trøytte av å bli stilt til ansvar for det ytterleggåande muslimar gjer, og dei er leie av at alle muslimar blir plassert i same bås i diskusjonar.

Det er ikkje eitt svar på korleis ein skal ta opp konfliktfylte tema, men det er ekstra viktig at ein tenkjer gjennom korleis ein gjer det slik at ein unngår at diskusjonar nærmast går over i mobbing.

Blogging

Dette er første året eg har brukt blogg i klassane mine, ein påbyggsklasse i norsk, ein norskklasse idrettsfag VG2 og ein klasse i religion VG3. Då eg starta i haust, var eg svært usikker på korleis eg skulle bruka bloggen, kva oppgåver som passa til blogging og korleis eg skulle sjå på bloggen i høve til vurdering. Nedanfor vil eg skriva litt om dei erfaringane eg har gjort.

I påbyggsklassen har eg blant anna late elevane skrive refleksjonstekstar i samband med fordjupningsoppgåva. Til nå har dei skrive ein tekst i november om val av oppgåve og ein nå i byrjinga av januar der dei har gitt ein statusrapport og tankar om vidare arbeid. Alle skal etter oppgåva er ferdig skriva ein refleksjonstekst om arbeid og presentasjon. Bloggen fungerer etter mitt skjøn godt til denne typen oppgåver, og elevane kan dokumentera prosessen gjennom bloggtekstane. Eg har sett av to timar kvar veke til arbeid med fordjupningsoppgåva fram til presentasjon i veke 10, og da kan eg óg gje elevane rettleiing i timane. Kombinasjonen av blogg og munnleg rettleiing håpar eg skal fungera.

Her er døme på refleksjonane til tre elevar:

Elev 1 Elev 2 Elev 3

I VG2 norsk har eg prøvd å bruka bloggen litt til sidemål. Her har eg ikkje like gode erfaringar. Problemet er at eg ikkje kan retta tekstane språkleg, og det er oftast naudsynt å kunne dersom elevane skal få tilbakemelding på det språklege. Difor har eg førebels gått vekk frå å bruka bloggen til sidemål. Då fungerte det betre å la elvane skriva ei reiseskidring som dei publiserte på bloggen sin. Det viste seg å vera ein sjanger som passa godt for bloggsjangeren fordi det gav høve til å laga ein samansett tekst.

Når det gjeld religionsfaget er det mange refleksjonsoppgåver som egnar seg. Eg har gitt oppgåver som "Er religion opium for folket?", "Er fotball religion?", og etter eit besøk i klassen av ein buddist å diskutera utsegna hans om at buddhismen er 100 prosent norsk.

Andre faglærarar i historie og naturfag har òg brukt bloggen. Eg ser at det fungerer godt å gje oppgåver der elevane skal produsera samansette tekster ved til dømes å bruka ulike typar illstrasjonar. Bloggen kan sjølvsagt brukast til tverrfaglege oppgåver. Det har me ikkje gjort ennå, men håpar å få det til i vårhalvåret.

Når det gjeld vurdering, lar eg tekstar om fordjupningsoppgåva telja når eg set den endelege karakteren. Elevar som viser god refleksjon rundt oppgåva undervegs og i etterkant, skal få utteljing for det. I religionsfaget gir eg ein karakter på bloggtekstane som tel på linje med ein prøve. Då har eg latt dei få bruka mine kommentarar på den første teksten til å redigera teksten før eg gir endeleg karakter.

Nytt år - nye moglegheitar

Overskrifta har blitt ein klisjé, men inneheld likevel ein optimisme som eg ønskjer å halda på. I dette blogginnlegget er det ikkje ei store vyane eg er oppteken av, men nokre få konkrete mål som eg meiner er viktige for at klassane mine skal fungera best mogeleg. Eg las forresten nettopp eit interessant blogginnlegg om tingenes tilstand blant skuleelvar som eg trur treffer ganske godt. Eg har ikkje nokon illusjon om å løysa alle problem, men prøver som alle lærarar litt.

Eg har presentert klassane mine for tre konkrete forventningar eg har for at dei skal oppnå gode resultat. Desse burde eigentleg vera sjølvsagde, men det sjølvsagde må óg snakkast om og gjerast tydeleg.

1.Møta presis til timane Elevar som kjem for seint er eit problem i del fleste klassane. Eg har ikkje ei naiv tru på at problemet blir vekke, men ved å gjera elevane medvitne om kva

det gjer med læring og klassemiljø at mange kjem for seint, kan situasjonen bli betre. Difor prøver eg å få elevane til å fokusera ekstra på dette

2.Delta aktivt Eg prøver å tydeleggjera for elevane kva som ligg i dette både når dei er i klasserommet og når dei arbeider individuelt eller i grupper. Eg ønskjer å sjå mindre av Facebook, russ.no mm samstundes som eg ønskjer meir konsentasjon om skulearbeidet. Dette er også sjølvsagt, men poenget her er at eg ønskjer å få elevane til å spela på lag heller enn å koma med ei rekkje forbod mot ulike nettsider.

3.Halda seg oppdatert Eg har erfart at mange elevar ikkje har oversikt over informasjon og planar som me gir dei sjølv om informasjonen òg er teken opp i klassen. Eg har ansvar for tydeleg informasjon og oversiktlege planar, då har eleven ansvar for å halda seg oppdatert og informert.

Eg er så optimistisk at eg trur at dersom eg gjennom dialog med elevane klarar å gjera desse tre forventningane tydelege, så vil det få positive ringverknader for undervisning og læring. Så får eg gjera opp status i juni og sjå kva som har skjedd.