Muslimar og julefeiring

Før jul kjem spørsmålet om kva haldning muslimar i landet vårt har til den kristen juleferinga gjerne opp i media. Er det ikkje muslimar som først og fremst er motstandarar av julegudstenester i skulen og som er negative til markering av jul på ulike måtar?

For det første er det viktig å halda fram at det finst ulike haldningar blant muslimar til markering av jul i skulen. Muslimar er ikkje ei einsarta gruppe der alle tenkjer likt. Nedanfor trekkjer eg fram noko av det eg har funne i media den siste tida.

Basim Ghozlan er leiar av nettstaden islam.no og medlem i den største moskéen i Oslo, Central
Jama´aat-e Ahl-e Sunnat. Han blei denne veka på programmet Migrapolis på NRK P2 spurt om kva han meinte om skulegudstenester. Han svarte at det det ikkje var naturleg for muslimske elevar å delta ved å framseia bøner og trusvedkjenning, men at det ikkje var noko problem at muslimske elevear var til stades som tilskodarar i ei gudteneste. Han samanlikna dette med kristne eller andre som kunne vere til stades under fredagsbøna i moskeen for å observera. Dette meinte han berre var positivt fordi det er med på å skapa forståing mellom ulike religiøse grupper. På nettsidene til islam.no har han skrive ein artikkel om muslimar og julefeiring.

På nettsidene til avisa Vårt Land seier den norske muslimen Yousef Bartho Assidiq som konverterte til islam i 2009 at han sjølv går i kyrkja i jula. Han seier at det einaste han ikkje er med på, er å framseia trusvedkjenninga: "Slik jeg ser det,er 95 prosent av julefeiringen ikke religiøs i det hele tatt, men ren kultur. Så lenge man ikke tar del i den religiøse biten, ikke spiser svinekjøtt og ikke drikker alkohol, synes jeg ikke det er problematisk å delta".

I eit anna oppslag i Vårt Land går det fram at svært få muslimske soldatar i Forsvaret ber om fritak frå å delta på gudstenester. I Danmark har Kristelig Dagblad funne ut at stadig fleire muslimar markerer jul på same måte som dei som ikkje er religiøse. Muslimar ønskjer at borna deira skal få ta del i sider ved den vestlege julefeiringa. Ei anna tilpassing er at muslimske foreldre har ein ramadhankalendar for ungane istaden for adventskalendar.

Det er altså ikkje slik at dei fleste muslimar er motstandarar av alt som har med julefeiring å gjera. Det treng heller ikkje vera problem for muslimske elevar å delta på julegudstenester i skulen, men sjølvsagt er det viktig at dei som ikkje ønkjer å vera med, får eit godt alternativt opplegg saman med andre elevar som heller ikkje deltek.

Pave Frans - årets navn i Time Magazine

Pave Frans har nettopp blitt kåret til årets navn i Time Magazine, blant annet i konkurranse med Edward Snowdon. På under ett år har den nye paven kommet med signaler som regnes som så viktige at det amerikanske ukemagasinet mener han fortjener å bli årets navn. Begrunnelsen er interessant og et viktig supplement til undervisning om den katolske kirka i videregående skole.

Allerede ved innsettelsen ble det klart at den nye paven ønsket en fornyelse av den katolske kirke. Han tok navn etter Frans av Asissi som forlot rikmannsfamilien sin for å ta seg av de fattige og også er kjent som fredsskaper ved å være den første katolske lederen som reiste til Egypt for å få slutt på korstogene. Den nye paven har på flere måter vist at han mener alvor med å prioritere verdens fattige. Han kjører ikke Mercedes som forgjengerne, men en liten Ford Focus, han bærer ikke symboler av gull, han fortsetter å bo i en enkel leilighet der han bodde før han ble pave og han går ikke med røde sko som den forrige paven.

Pave Frans har videre sammenliknet kirka med et feltsykehus. Kirka skal ta seg av de skadeskutte, de som opplever livet vanskelig på ulike måter. Han har selv vist sin medlidenhet med dem som lider ved å kysse en mann med et deformert ansikt. Han har også vasket føttene til en muslimsk kvinne for å vise at nestekjærligheten strekker seg videre enn til kirkens egne. Han har også uttrykt en større velvilje overfor skilte og homofile enn forgjengerne. På spørsmål om sin holdning til homofile svarte han: "If a homosexual person is of good will and is in search of God, I am no one to judge".

Time Magazine framhever at pave Frans har endret fokus og tone når han uttaler seg om ulike saker. Istedenfor kun å fokusere på dogmer, har den nye paven valgt å fokusere på det pastorale, på medlidenhet og nestekjærlighet. Det betyr ikke at paven har endret noen dogmer, men har valgt å legge vekt på andre sider ved kirkas virksomhet. Dette mener journalistene i Time Magazine særlig kan få betydning i områder der kvinner og homofile er undertrykt. Her vil de nye signalene kunne endre menneskers liv.

Interessant er det også at paven har uttalt seg om både økonomi og om hvordan fattige blir omtalt. Han har imøtegått tanken om at de fattige vil nyte godt av at de rikes rikdom øker. Dette er en tanke som har stått sterkt blant konservative økonomer og som stadig har gått igjen som en del av begrunnelsen for å gi skattelette til de rike. Hans kritikk av måten fattige blir neglisjert på er besk: "Hvordan kan det ha seg at det ikke er en nyhet at en eldre hjemløs person fryser i hjel, mens at aksjemarkedet faller et par poeng er det?" Igjen er det pavens medmenneskelige engasjement som kommer til uttrykk.

Nancy Gibbs artikel i Time Magazine avslutter artikkelen sin med tittelen "The Choice" med følgende setning: "For pulling the papacy out of the palace and into the streets, for committing the world´s largest church to confronting its deepest needs and for balancing judgement with mercy, Pope Francis is TIME´s 2013 Person of the Year".

De fleste elever som tar religionsfaget i videregående skole velger å fokusere på den katolske kirke som en av to konfesjoner. Da kan det som kommer fram i siste utgave av Time Magazine være stoff som er med på å gi en god forståelse av hvordan den katolske kirke gjennom den nye paven viser hvordan kristen tro bør praktiseres. Det finnes mye stoff om den nye paven på både norske og engelske nettsider, og elevene kan gjerne utfordres til å arbeide med måten den nye paven framstår på. Da vil elevene kunne få en forståelse av at det er mer enn dogmer som preger katolsk kristendom og at måten troen formuleres og praktiseres på både er preget av tradisjon og endring.

Islamkritikk på ville vegar

Hallgrim Berg gav i vår ut ei debattbok med den provoserande tittelen Demokrati eller islamisme med undertittelen ”Europa under islam?” Eit av hovudsynspunkta i boka er at islam er på veg til å bli ei dominerande kraft i Europa og at demokratiet difor er truga.

Tidleg i boka si kjem Hallgrim Berg med ei viktig presisering. Etter den førre boka si blei han kritisert for å ha kome med unyansert islamkritikk. Difor gjer han det klart at mange muslimar er fredsæle og at ”det er urett og uklokt å sjå på alle muslimar som potensielle fiendar og stridsmenn”.  Diverre ser me ikkje spor av slike nyanseringar når han går over til å skrive om islam.

Allereie i undertittelen på boka blir det klart at Berg ikke  skil mellom islam og islamisme. Berg seier i boka rett ut at ”alle som med overtyding fremjar islam er islamistar”. Han meiner vidare at det ikkje finst noko som kan kallast moderat islam. Det sanne islam blir dermed det same som islamisme, og islamistar har eit ønske om å erstatte demokratiet med islam og sharia-lover.

Hallgrim Berg beskriv islam som drapsmaskin nr.1 i verda, verre enn både Nazi-Tyskland og Kommunist-Kina. Muhammed blir skildra utelukkande som krigsherre, og islam er ingen fredsreligion slik mange muslimar hevdar.  Berg fastslår berre at alle som er drepne av muslimar er drepne for å utbreie islam. Vald er ein del av religionen og eit viktig verkemiddel for å spreie islam. At dei fleste muslimar er usamde i dette, hoppar han galant over.

Eg trur dei færraste muslimar I Noreg vil kjenne seg igjen i måten islam blir skildra på av Berg. Sjølv om han viser til ei rekkje undersøkingar og ekspertar, blir det lite truverdig fordi han har gjort eit einsidig utval. Dei han er usamde med omtalar han på ein nedlatande måte som til dømes Thomas Hylland Eriksen som ironisk blir kalla ein allvitar.

Samla sett teiknar Bergs bok eit fiendebilete av islam som i Bergs auge pr definisjon er eit trugsmål mot demokratiet. Me skal ikkje underslå at det finst islamske grupperingar som forfektar Bergs islam/islamisme, men det er grov urett mot dei fleste muslimar å hevde at islam utelukkande er ein krigshissande og demokratifiendtleg religion Det finst undersøkingar som viser at dei fleste muslimar står for heilt andre haldningar enn det Berg får fram i boka si.  Hallgrim Berg skildrar islam omtrent slik Richard Dawkins skildrar kristendomen, og resultatet blir lite truverdig.

Muslimar og sharia.

I dag såg eg ei ny undersøking frå Pew Reaserch om kva muslimar meiner om sharia. Overskrifta på nettsida til Vårt Land (som henta stoffet frå NTB) var at overhalvparten av muslimar i verda ønskjer sharia. I artikkelen kom det så fram at det var ein moderat form for sharia-lovgjeving dei ønskte seg, sharia-lover som skulle dekkje familielov og eigedom, dei to tradisjonelle områda der shariarett har vore delvis gjeldande i somme islamske land.

Det interessante med undersøkinga er ikkje berre at mange muslimar vil ha ein moderat from for sharia-lovgjeving, men at ho dokumenterer at det er svært store skilnader mellom muslimar. Det blir meiningslaust med ei essensialistisk forståing av islam. Utsegner som at "islam hevdar at  " eller "islam står for" gir lita meining og slår beina under alle som vil skjere alle muslimar over ein kam slik vi ser i mange debattar om islam.

Interessant er det vidare at dei fleste muslimar ikkje ser noka motsetning mellom islam og det som i artikkelen blir kalla eit moderne liv og at fleirtalet av muslimar føretrekkjer demokratiske regime. Eit stort fleirtal avviser òg valdsbruk sjølv om det er eit ganske stot mindretal i Midtausten som forsvarar valdsbruk.

Nå er det alltid vanskeleg å vite kva som eksakt ligg i svara i undersøkingar som dette. Eg har ikkje studert spørsmål og svaralternativ, men sannsynlegvis uttrykkjer undersøkinga ein tendens som er interessant.