Forbud mot religion i skolen

"Skolen skal være en kunnskapsinstitusjon, ikke en religiøs institusjon" uttalte Oslos skolebyråd, Torgeir Ødegård til NRK Dagsnytt torsdag 27/9. Dette er slett ikke et kontroversielt utsagn, men når Ødegård bruker det som argument mot at det skal bygges stillerom ved en videregående skole i Oslo, skurrer det kraftig. Logisk argumentasjon er det i hvert fall ikke.

Bak den misforståtte logikken ligger det en redsel for å gi muslimske elever lov til å praktisere religionen sin. Men da må vi spørre: Hva er det som er så problematisk ved at skoleelever bruker friminuttene sine til bønn? Hvorfor skal ikke retten til å praktisere relgionen sin gjelde i skolen også? Det er jo ikke snakk om å legge beslag på undervisningstid.

Det har vært lignende saker tidligere også. Da har det gjeldt kristne skoleelever som har øsnket å bruke skolens lokaler til andakter i friminutter. Også dette har rektorer lagt ned forbud mot. Prinsipielt er det liten forskjell på dette og det å lage til et stillerom som kan brukes til bønn.

Begrensningene mot å praktisere religion i skolen bunner i en manglende forståelse for hva religion betyr for mange mennesker. I den generelle delen av læreplanen for skolen brukes uttrykket det integrerte mennesket. Religion og livssyn er en integrert del av oss, og da blir det misforstått å måtte legge en viktig del av oss til side mens vi er på skolen. Innenfort naturlige rammer bør det da kunne legges til rette for utøvelse av religion i skolen.

Å sette urimelige grenser for frihet til å praktisere religion i skolen bryter også med viktige idealer i samfunnet vårt. Vi snakker om verdier som åpenhet, respekt, frihet og toleranse, verdier som de fleste er enige om. Disse må også anvendes i forhold til det religiøse. Å stenge religionen ute fra det offentlige rom (som er en praktisk konsekvens av Ødegårds uttalelse), gjør oss både mer intoelrante og mindre åpne overfor mennesker med en tydelig religiøs overbevisning.

Vi ønsker et samfunn der mangfoldet får blomstre. Det gjelder i kulturlivet, og det gjelder i det politiske liv. Det må også gjelde i forholdet til religion og livssyn. Derfor blir det sneversynt av Torgeir Ødegård å gripe inn mot en skole som vil legge til rette for elevene sine slik at noen av våre viktigste verdier kan vise seg i praksis.