Kristin Halvorsen har i dag lufta nye tankar om den plassen sidemålet bør ha i skulen. Ho seier at det kan bli aktuelt å endra læreplanen slik at krava i sidemål blir lågae enn krava i hovudmål og at standunktkaraketerar og eksamen i sidemål kan falla vekk. sjølv om det her er snakk om sidemålet, er det ingen tvil om at det er nynorsken fram,legget hennar vil gå utover
Kristin Halvorsen seier at det er urealistisk å ha som mål at elevane skal bli like gode i sidemål som i hovudmål. I dag er læreplanen i norsk i vidaregåande skule slik at dei språklege krava er like høge i sidemål som i hovudmål. Eg kan gjerne vera med på at det blir gjort endringar slik at kompetansemåla i sidemål blir gjort litt enklare enn krava i hovudmål. Dette vil vera snakk om ei justering, ikkje ei rasering slik Halvorsens forslag tyder på.
Dramatisk blir det når Halvorsen seier at det kan bli aktuelt å kutta ut både standpunkt- og eksamenskarakter i sidemålet. Alle veit at standpunktkarakter og eksamen er styrande for innhaldet i eit fag. Ei slik endring av norskfaget vil føra til at dei fleste elevane i vidaregåande skule får svært lite undervisning i sidemålet som for dei fleste er nynorsk.
Eg kan ikkje skjøna anna enn at ein slik politikk er i strid med det som står i regjeringas eiga stortingsmelding nr.35, Mål og meining, som kom i 2009. Der står det mellom anna: "Det å gå inn for eitt norsk skriftspråk i dag ville difor i praksis bety å gjera bokmål til einaste riksspråk i landet, dvs. å ta frå nynorsken offisiell status og offentleg støtte". Å svekkja sidemålet i skulen vil vera første steget mot det regjeringa sjølv har sagt ho vil unngå.
Kvifor er det då så viktig å halda på obligatorisk opplæring i nynorsk for elevar i vidaregåande skule? Før eg svarar er det på sin plass å presisera at det i dag ikkje er eigen karakter i sidemål på yrkesfaglege studieretningar og at elevar med kort butid i landet og elevar som har dokumenterte lese og skrivevanskar får fritak for vurering i sidemål. Stortingsmelding nr 35 svara eigentleg godt på spørsmålet: "For det første må kjennskap til og kompetanse i begge dei to offisielle formene av det norske fellesspråket sjåast som ein nødvendig og sjølvsagd del av norsk allmenndanning som alle nordmenn i utgangspunktet bør ha rett og plikt til å få del i. For det andre er eit alminneleg krav om kunnskap og kompetanse i begge målformer eit instrument for å leggja til rette for at også nynorskbrukarane som eit mindretal i folket skal få dei språklege rettane sine innfridde, og for at nynorsk skal vera godt synleg som bruksspråk på så mange språkbruksarenaer som råd er."
Her blir det heilt rett slått fast at det å kuna norsk, er å kunna bruka begge målformene. Det siste punktet om språklege rettar her er ikkje minst viktig. Nynorskbrukarar blir i praksis diskriminerte til dømes i media der fleire aviser nesten ikkje har stoff på nynorsk og når det gjeld haldninga til nynorsk som kjem til uttrykk (for eksempel hos Søetorp i denne debattråden) hos mange.
Her blir det heilt rett slått fast at det å kuna norsk, er å kunna bruka begge målformene. Det siste punktet om språklege rettar her er ikkje minst viktig. Nynorskbrukarar blir i praksis diskriminerte til dømes i media der fleire aviser nesten ikkje har stoff på nynorsk og når det gjeld haldninga til nynorsk som kjem til uttrykk (for eksempel hos Søetorp i denne debattråden) hos mange.
Jon Fosse skriv i esayet "Min kjære nynorsk" om språk og identitet. Språket er ein del av identiteten vår. Språkpolitikken i landet vårt har heilt sidan 1885 bygd på jamstilling mellom dei to målformane bokmål og nynorsk. Det har ført til at dei fleste har vore i stand til å bruka begge målformene både når dei les og skriv. Endrar me den statusen sidemålet har i dag, vil det ikkje gå lang tid før mange vil erfara at dei blir framande for nynorsk og dermed for store delar av kulturarven vår. Det vil òg føra til diskriminering av minoriteten som brukar nynorsk og tvinga stadig fleire til å bruka bokmål.
Heller enn å svekkja nynorsken, burde me styrka han i skulen. Ei meir systematisk opplæring i nynorsk allereie i barneskulen gjennom til dømes meir lesing av tekstar på nynorsk, ville kunne vera med på å endra haldningane blant elevane. Det er ikkje tvil om at det i høg grad dreier seg om haldning når mange elevar i dag går ut av skulen med dårlege kunnskapar i nynorsk. Eg kan ikkje skjøna at svaret på dette problemet er å ta vekk karakterar og drastisk senka krava til kunnskap.
Bra blogg, Arne Reidar!
SvarSlettDet er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett! Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg
Er ikke alle dialekter en del av identiteten til de som har de? jo! nynorsk er ikke engang en dialekt, det er konstruert skriftspråk sammensatt av flere vestlandsdialekter. Laget av Ivas Aasen. Det er totalt bortkastet tid i skolen å lære nynorsk, bare tull og tøys! Viktig å ta vare på språkhistorien vår? nynorsk er som sagt verken et språk eller en dialekt. Skal man ta vare på språkhistorien så ville det kanskje være mer interressant å lære noe om hvorfor det er så mange ulike dialekter her til lands, og hvorfor de oppsto? på hvilkken måte de oppsto? vi er et bittelite land, med store dialektforskjeller over relativt korte avstander, hvordan skjedde det?
SvarSlettdet er svært få som synes nynorsk er nyttig. Forstår jo at det er viktig for vestlendinger, at det er viktig for dem å være synlig, men de er ikke viktere enn andre, så hvorfor ikke innføre samisk, trøndersk eller sørlands dialekt i skolen? hvorfor akkurat nynorsk? bare fordi en ivrig forfatter konstruerte et språk en gang i tia! tull og tøys! la oss lære røversprøket da, det er også konstruert!
Herregud, jeg blir provosert av folk som deg. Du snakker tøv. a + b = c? Fordi røverspråket er konstruert, så kan vi likegodt lære det, ettersom nynorsk også er konstruert? Kjære deg; Alle språk er konstruert av en eller annen, satt sammen av forskjellige kulturer og ord. Det er ganske rett å si at nynorsk ikke er et språk, fordi det er et SKRIFTSPRÅK, på lik linje som bokmål.
SlettBokmål er strengt tatt ikke en dialekt heller, det er absolutt ingen som snakker bokmål. Uansett om visse østlendinger til tider kan hevde at "joda, jeg snakker bokmål", så har også de en eller annen dialekt.
Hvorfor IKKE nynorsk, sier da jeg? Det er ikke til å stikke under en stol at de som bruker nynorsk er en minoritet, men er det likevel en god nok grunn til å fjerne nynorsken fra den norske skolen? Det er lettere å lære seg et skriftspråk som ligger nærmere sin egen dialekt - og nynorsk er nettopp dette for en stor del mennesker. Jeg vokste opp på et sted hvor de som hadde nynorsk på som hovedmål var i flertall, og når vi skulle ha bokmål fikk vi ofte høre "åååhh men da e så vanskele!" fra frustrerte elever i klassen. Hva skal man liksom gjøre med disse?
Jeg gikk tre år på studiespesialiserende på en skole nærmere byen. Det tok ikke lang tid før jeg forstod hvorfor elevene der slet så fælt med nynorsk; de lærer nesten ikke nynorsk. Timene går med til historie - for det er det norskfaget er blitt til. Når vi i løpet av tre år på vgs hadde maks 5 timer med nynorsk, så er det virkelig ikke vanskelig å forstå hvorfor så mange vil ha det vekk! OG JO DU; vi lærer om dialekter på skolen, hvordan alle forskjellene ble til og hvorfor alle er så sabla forskjellige.
MEN trenger vi egentlig det? Jeg ser aldri at norskhistorien kommer til å hjelpe meg noe særlig.
En hører veldig mye om folk fra Østlandet og Vestlandet i denne nynorsk-versus-bokmål-debatten. Men har noen tenkt på oss som IKKE kommer fra disse områdene? Jeg kommer fra Nordland, og har en dialekt som ikke er litt lik noen av skriftspråkene. Siden stort sett alt av materiale og medier er på bokmål, blir det naturlig(st) å ha dette som hovedmål, og jeg synes det er helt greit å skrive slik at jeg gjør meg forstått hvor jeg enn er i landet. MEN: blir det da riktig at jeg skal slite med enda et skriftspråk som ligger like langt fra dialekten min som det andre? Jeg kan godt forstå at vestlendinger gjerne vil skrive på nynorsk, som jo ligger nærmere deres dialekt. Men dette er ikke tilfelle for meg og andre i Nord-Norge. Å lære bøyninger som ligger så fjernt fra vår dagligtale, og ikke engang ha bruk for det ellers i livet blir for meg grovt urettferdig.
SlettJeg synes det er kjempebra at noen har lyst til å lære nynorsk og føre det videre. Men vær så snill: ikke tving oss, uten noen praktisk grunn, til å lære det, bli vurdert i det på lik linje med bokmål og ha eksamen i det. Da kan jeg like godt ha timer i Nord-Norsk.
Jeg skjønner synspunktet ditt angående nynorsken men jeg synes også den er litt feil, i min mening. Jeg går for tiden i VG3 og har høye mål og forventninger til etter VGS, men enkelte fag som jeg aldri kommer til å få bruk for f.eks. nynorsk trekker ned snittet mitt helt vanvittig mye. Det er ikke morsomt å bli tvunget til å ha et fag man ikke kommer til å bruke og som også ødelegger for framtida di. Nynorsk kunne heller vært valgfritt slik at elever har muligheten til å gjøre det bra i skolen. Det å satse på at hver eneste elev i de norske skolene skal redde nynorsken som en del av den norske kulturarv er ganske urettferdig i min mening. For min del føles det som jeg må slite på skolen og med karaktersnittet til fordel for de som synes nynorsk er viktig, mens jeg tjener ikke på det i det hele tatt. Mer nynorsk i uken vil heller ikke hjelpe synes jeg. Andre språkfag f.eks. fransk, tysk og spansk tas jo i 5 år fra ungdomsskolen til videregående men stort sett husker man ikke mer enn "Jeg heter" og "Jeg bor på" i det språket man brukte så mye tid på. Hvorfor? Fordi det ikke brukes! Hvis man skulle flyttet til Frankrike hadde fransken vært nyttig, men i et land som Norge der man skjønner deg enten du snakker nynorsk eller bokmål er det ikke nødvendig (og nå snakker jeg av personlig erfaring, oppvokst på møre kysten og bor nå nær Hamar).
SvarSlettOg når man snakker om at de som bruker nynorsk er en minoritet, det skjønner jeg ikke helt. Som Miri påpekte over her så snakker nesten ingen "bokmål" heller, kanskje de som bor på Oslo Vest. Så da kan man vel regne bokmål som enn minoritet også? I store deler av det som regnes som nynorske fylker snakker kun et fåtall ren nynorsk som det skrives mens resten har dialekter avhengig av hvor de bor (merk at jeg var oppvokst i det som hadde blitt regnet som en "nynorsk kommune" når det gjelder målform men jeg skjønte ingenting av nynorsken i forhold til dialekta mi), og det samme gjelder bokmål! Bokmål snakkes rent kun i noen områder mens ellers snakker de på hver sine dialekter. Ser man på helheten spiller det absolutt ingen rolle hvilken målform som er bedre, minoritet eller noe slikt - det skulle rett og slett vært valgfritt for å gjøre livet enklere for alle.
Flott!
SvarSlettJeg har selv alltid skrevet bokmål, og interesserte meg aldri for nynorsk. Syntes nynorsk var noe herk som kun vestlendinger og NRK brukte. Nå angrer jeg kan du tro. Nynorsk er jo ekte norsk!
Når jeg ser diverse media intervjue ungdom angående nynorsk er alltid ungdommen negativ. Så klart er dem det! De vil jo ha mindre timer på skolen og mer fri. Jeg var selv slik. Men nå, nå angrer jeg. Nynorsk er flott og har fått feil navn spør du meg. Skulle hett norsk. Enkelt og greit. Så kunne bokmål vært bokmål.
Nynorsk ødela livet mitt, så jeg hater det mer en noe annet. Helt poenglaust! Og til dere som vil lære det så er det ikke noe problem å gjøre det på fritida. Er mange andre interesser som folk må bruke si eiga fritid til å lære seg.
SvarSlettNynorsk sørget nesten for at jeg ikke kom inn på ønsket universitet. Måtte bare jobbe hard med de nødvendige fagene, for så å se at snittet dalte da nynorske på medberegnet.
SvarSlettSitter nå heldigvis på universitet i England, hvor jeg i ro og mak kan fokusere på nyttige moduler, mens jeg lar det jeg etterhvert lærte av nynorsk fordunste.
Herlig.
Vi burde heller fokuser mer på engelsk, tysk og fransk fordi det er språk som brukes av mange flere her på jorda. Når man hører politikere som Jens Stoltenberg eller rallysjåfør Petter Solberg blir man flau av å være norsk.
SvarSlettAt man lærer nynorsk der det er naturlig, har jeg ingen ting imot. Men at mennesker som til daglig skriver bokmål og dialekter basert på bokmål skal lære nynorsk er bortkastet tid og resurser ganske enkelt fordi disse vil aldri bruke nynorsk, men minde personen flytter eller jobber i en jobb der nynorsk er naturlig.
Godt innlegg! Er helt enig.
SvarSlett"For det første må kjennskap til og kompetanse i begge dei to offisielle formene av det norske fellesspråket sjåast som ein nødvendig og sjølvsagd del av norsk allmenndanning som alle nordmenn i utgangspunktet bør ha rett og plikt til å få del i."
SvarSlettDette høres jo fint ut - den fullgode skriver uttrykker seg like godt både på bokmål og nynorsk. Men hvor mange norske forfattere publiserer jevnlig tekster i begge målformer? Er det ikke heller slik at alle profesjonelle skrivere rendyrker sitt uttrykk? Ja selv Jon Fosse gjør vel det? Dette er altså ikke annet en departementalt tomprat, språkpolitikk innpakket i pedagogisk forkledning?
Nynorsken største fiende er den årlige massive overgangen fra nynorsk hovedmål til bokmål hovedmål rundt omkring i landet. Overgangshastigheten er omtrent dobbelt så høy inn i videregående som i grunnskolen. Årsaken er opplagt: Sidemålsundervisningen i bokmål og muligheten for å skifte "førstespråk". Uten nynorsk hovedmål igjen i skolen - er i praksis skriftspråket dødt, mer eller mindre. Synd. Vi snakker om et tidsperspektiv på 10-15 år, kanskje mindre.
Styrking av nynorsk gjøres altså antakelig best ved å fjerne sidemålsregimet helt. Parallellopplæring i norsk er heller ikke en faglig eller pedagogisk innretning og nesten umulig å forsvare ut fra de samme kriterier - det er politikk, språkpolitikk innpakket i mange vakre og nasjonale ord.
I tillegg genererer det betydelige summer til en del sentrale nynorskfolk og deres organisasjoner - bare siste bevilgning på hele 13 mill. Ikke rart de nå forsøker å skrike både høyt og lenge for å få viljen sin gjennom. Men slik adferd er det egentlig bare å legge det døve øret til. Men siden norsk skole i stor grad er politikk, ja partipolitikk og det stort sett er lite stemmer å hente på å ta bort sidemålet - så er det ikke usannsynlig at denne prøveballongen fra skolestatsråden antakelig bli skutt ned. Dessverre.
Men merk da at avgjørelsen her skal tas ifm. neste stortingsvalg - jeg tror det er bevisst. Her har de rett og slett kapret en av Høyres fanesaker i skolepolitikken - før valget er i gang. Smart.
Hilsen http://knutmichelsen.blogspot.com
Takk for eit interessant innlegg. Det politiske poenget du tek fram til slutt, trur eg det er mykje i.
SlettEg har ingen illusjonar om at alle blir like flinke i begge målformer. Difor er det kanskje lurt å gjera noko med kompetansemåla i høve til skriftleg sidemål. Eg meiner likevel at det er viktig å ha eit ideal å strekkja seg mot. Eg er redd for at dersom undervisninga i sidemål forsvinn, så vil mange om ein del år ikkje vera i stand til å forstå tekstar på nynorsk, og fleire vil ha uvilje mot tekstar skrivne på denne målformen. Me står i tillegg i ein historisk samanheng der me har hatt to jamstilte målformer i over hundre år. Det bør framleis vere ein rett å uttrykkja seg på den målformen ein sjølv ønskjer. Denne retten vil gravis forsvinna dersom kunnskapane i nynorsk forsvinn. Kven vil bruka ei målform mange ikkje forstår?
Istadenfor å ta vekk sidemålet, burde det vera eit mål å endra haldningane hos elevane i skulen. Det er sjølvsagt ikkje lett, men ved å fokusera meir på både språkhistoria vår og nynorske tekstar i barneskulen, trur eg fleire vil kunna få positive haldningar til begge målformene, og det er ingen tvil om at ferdigheitar i nynorsk, vil kunna verka positivt inn på evna til å skrive godt bokmål.
Nynorsk er i dag eit skriftspråk, som i følgje norsk lov, er likestilt med bokmål. Nynorsk er også ein stor del av norsk språkhistorie; noko som er ein stor del av pensum på VG2, studiespesiallisering. Det er difor naturleg at språket skal vere ein del av norskfaget. Om ein meiner at nynorsk skal ut av faget, meiner eg at vi ikkje skal ha bokmål heller. Då skal vi skrive riksmål, og ikkje ha endingar som er inspirert av nynorsken. Det er utruleg at nokon kan meine at vi skal ta bort nynorsken, men likevel skal gjer bokmålet meir og meir munnleg – av den grunn det er lettare for norsk ungdom.
SvarSlettNår ein snakkar om nynorsken som ein minoritet, er det snakk om skriftspråket – ikkje som munneleg språk. Det er ingen som, av natur, snakkar verken nynorsk eller bokmål. Det er likevel ein betydeleg større del som skriv bokmål, og å sei at dette ikkje vil få nokon verknad om sidemål blir teken bort, blir for dumt! Sjølvsagt vil det bli mindre reelt, enn det allereie er, å skrive nynorsk om sidemålet blir fjerna.
Eg kan forstå kvifor nokon vil fjerne nynorsk som sidemål. For ein stor del, kan nok dette trekke snittet betraktelig ned, men for nokon kan det òg gå andre vegen. Skal ein ta bort andre fag, som naturfag, òg? Fordi ein stor del ungdom er for dumme til å forstå det? Eg har valt å gå samfunnslina på VG2, og hadde ikkje bruk for naturfag i fjor. Kvifor skulle eg lære dette då? Det trekk jo berre ned snittet mitt, og eg har ikkje bruk for det uansett. Dette blir for dumt!
Eg vil ikkje sei at nynorsk er eit unødvendig språk – det er ein del av kulturen og historia vår. Skal vi ta bort nynorsken, må vi velja å ta bort resten av språkhistoria òg.
Folk snakker hva de snakker, men det må da være nok å ha ett felles skriftspråk i et så litet land med så få innbyggere. For meg, som flyttet til Norge fra Finland i voksen alder, er nynorsken en forstirrende faktor. Jeg synes også at det hadde vært mye viktigere for dere selv å lære å skrive bedre generelt, og da hjelper det ikke å splitte tiden på å lære to forskjellige varianter av norsk. Det gjøres f.eks. forskrekkelig mange orddelingsfeil. Dere skulle heller brukt ressurser på å kjempe mot engelskens og SMS-språkets innflytelse.
SvarSlettTil Arne Reidar: Det er synd det ikke er forsket mer på parallellopplæringa i norsk i skoleverket - det forskes jo på alt mulig nå, ja lykkeforskning er visst det mest populære og gjeveste feltet for tida. Ja selv Kjell Lars Berge sa nei takk til mer forskning da Oslo kommune ønsket forsøk med fritak i sidemålet. Synd.
SvarSlettMen det fins en stor rapport fra Nifu-step om Oslo-forsøket for noen år siden. Den konkluderer følgende om det du sier helt til slutt her - altså om (obligatorisk) skriving på nynorsk sidemål påvirker evnen til gode bokmålsferdigheter for elever med bokmål som hovedmål: For flinke elever er det hipp som happ om de har parallellopplæring eller kun hovedmålsopplæring (mange norsklærere deler også denne erfaringen).
For elever med middels og svake norskferdigheter slår det negativt ut med parallellopplæring - det vil si at de gjør det noe bedre i hovedmålet sitt å bare ha skriftlig opplæring i det (mens sidemålet dekkes av lesing, dialektlære språkhistorie etc. og fikk også større oppslutning blant elevene).
Til Karoline: Jamstillingsvedtaket for ca. 125 år siden sier noe om retten til å få opplæring på et talemålsnært skriftspråk - det sier ingenting om "tvang" til opplæring på et talemålsfjernt skriftspråk. Denne "tvangen" kom noe senere med den obligatoriske sidemålsstilen - og vedtaket hadde ikke engang flertall, men gikk gjennom via en politisk hestehandel blant politikerne, svak legitimitet altså.
Du nevner riksmålet - og det er interessant. Hvem drømmer ikke om den store norske ordboka - der begge målformer er inkorporert, gjerne med flere likestilte former. Selv forsøker jeg å skrive en blanding av bokmål og brei oslo-dialekt i dialogene når jeg skriver skjønnlitteratur. Det funker bra. Leser du Dag Solstad ser du også at normeringen hans er rimelig ustø - men det funker. Språklig samling er nødvendig altså - men det vil ta tid - lang tid sidene dette landet er fullt av nes og nessekonger som "holder på retten sin".
Før det vil nynorsken forhåpentligvis overleve som et rent vestlandsspråk, skrift altså (og Bergen unntatt selvsagt) - men det ser stygt ut for det også, for overgangen til bokmålet som hovedmål er størst nettopp på vestlandet - nynorskens høyborg. Søk på nettet og finn tallene selv - politiske besvergelser fra politikere som "forsvarer" nynorsken blir man ikke fet av - og ikke klok av heller. Det er et rent narrespill, dessverre igjen.
Knutse
""tvang" til opplæring på et talemålsfjernt skriftspråk."
SlettDenne typen karakteristikkar bør du spara deg. For mange i landet vårt er nynorsk meir talemålsnært enn bokmål.
"Endrar me den statusen sidemålet har i dag, vil det ikkje gå lang tid før mange vil erfara at dei blir framande for nynorsk og dermed for store delar av kulturarven vår."
SvarSlettDette er situasjonen allerede i dag. Folk som bor i områder der nynorsk ikke er en naturlig del av hverdagen har ingen forhold til skriftspråket overhode. Og den eneste kontakten de har er på skolen og som undertekst på enkelte program på NRK. Det bør derfor ikke være en overraskelse at disse ikke ser poenget med nynorskopplæring. Og man sliter sterkt med å rettferdiggjøre dette overfor dem også.
Vi må innse at det beste er å naturliggjøre kontakten med nynorsk ved at lesing av nynorsk får en større plass i skolen enn skriftspråket. Å påtvinge 80% av Norges befolkning å kunne skrive nynorsk når de aldri senere vil ha bruk for den egenskapen gjør bare at antipatien mot nynorsk øker. Og da vil de heller aldri finne på å lese nynorsk. Ved å flytte fokus over på å lese nynorsk som en naturlig del av norskfaget så vil mye av antipatien forhåpentligvis forsvinne.
Forslaget om å innføre to skriftspråk allerede i barneskolen lar jeg forbigå i all stillhet da jeg antar det forslaget er kommet under et anfall av pedagogisk blindhet.
Kjære Reidar:
SvarSlettPlease -
Dropp hårsårheten og trangen til å henge som soneoffer på språkkorset. Tvangen går begge veier - kjemp for ditt eget skriftspråks bevaring og utbredelse (ikke skyld på de andre - ikke stol på at andre hjelper deg eller dere).
Og ikke løp i skjørtene på staten hele tiden. For Staten er en troløs herre - Kristin Halvorsen er vel et godt eksempel på det.
Bare for kort tid siden snakket Dep og Dir varmt om å utvide sidemålsordningen til så å si alle minoritetspråklige ved å fjerne hele norsk-2-planen, så det ble det satt en grense på 6 år for fritak i sidemålet, nå virker det som sidemålet er litt "ut" igjen.
Til de kanskje finner på noe nytt å ta seg til inne i Oslo og tilliggende herligheter. Og tid har de nok av i direktoratet - og departementet har mange hundre ansatte. Noe må de også fordrive tiden med...
Knutse - www.knutmichelsen.no